Mitt prosjekt: Auschwitz

Konsentrasjonsleire, holocaust, jødeutryddelsen. Det er navn, ord og begreper som forbindes med død og helvete. De fleste har hørt om dem, men ikke alle som vokser opp i dag er like kjent med denne forferdelige delen av historien.

- Jeg har alltid vært opptatt av historie, og da spesielt delen som omhandler holocaust under den andre verdenskrig. Utgangspuntet for dette prosjektet var å fotografere yngre mennesker som kom for å oppleve Auschwitz på nært hold, høre deres tanker og hvilke inntrykk de erfarte under oppholdet i leiren. For meg var det viktig å finne personer som ikke kom til Auschwitz som vanlige turister, men helst noen som kom for en litt dypere mening og hensikt, forteller fotograf John Terje Pedersen til foto.no.




En av dem han møtte i leiren var den 16 år gamle rabbiner-studenten Mordechai fra Israel. Han gikk rundt i Birkenau i dager og timesvis for å be og forkynne Guds ord.

- Som jøde og student ser jeg det som min plikt å lære mest mulig om det som skjedde nettopp her, og igjen fortelle det videre til andre, fortalte han til Pedersen.

Mennesker fra hele verden kommer til Auschwitz for å markere og minnes de døde.

- Jeg ser fort hvem som tar seg litt tid og ikke, forteller Mordechai. - Turistene har det ofte travelt med sitt besøk, de med jødisk bakgrunn eller som har en annen tilknytning hit tar det mye mer rolig under besøket, kanskje ikke så underlig akkurat det. Uansett prater jeg med så mange jeg kan, alle er her for å kjenne og føle på det forferdelige som skjedde nettopp her vi står nå. Kanskje flere statsledere burde kommet og sett selv med egne øyne, lest historien? Da ville kanskje verdenen ha lært av nettopp historien.




Under markeringen for frigjøringen av Auscwitz møtte Pedersen på polske Celka på 89 år. Celka satt tre år i konsentrasjonleire i Polen. To av dem i Auscwitz hvor han jobbet som bygningsarbeider i den beryktede dødsblokken, fengselet i fengselet.

– Det er så viktig å formidle til de unge om hva som foregikk her, forteller han til Pedersen via en tolk. - Jeg er en av de siste overlevende, og i mange år har jeg formidlet min egen historie til de som ønsker å lytte. Nå er det andre som må fortsette med å fortelle denne historien videre.







En israelsk skoleklasse med sin lærer markerer sitt besøk med minneord, bønner og taler - bærer flagget med davidsstjernen rundt seg. Hos de unge er bruk av symboler viktig, mange bærer det det israelske flagget som en kappe, andre som et lite malt kunstverk påført i ansiktet. To norske ungdommer jeg møtte i Birkenau fortalte litt om førsteintrykket de hadde.

– Vi hadde ikke forventet at leiren skulle være så stor. Vi hadde få eller ingen tanker om hva vi ville oppleve her på forhånd. Det er nesten ufattelig at så mange mennesker er blitt drept her. Det er noe helt annet å se ting med egne øyne. Det vi vet er det vi kan lese i historiebøkene, forteller de.

– At det var forfallent og at stedet hadde et gammeldags preg over seg var litt overraskende synes vi. Mange brakker fangene bodde i var borte, kun pipene igjen. Det samme med krematoriene og gasskamrene, bare murstein igjen. Allikevel er det litt skummelt å være her.

Andre fortalte at de fort fikk følelsen av det grusomme som skjedde i Auschwitz.

– Man vandrer rundt, går i togsporene inn til leiren og ser andre mennesker som besøker stedet. Noen markerer med lys og flagg, kanskje hedrer og minnes de familemedlemmer som ble drept her. Allikevel er det spennede å kunne se og oppleve verdenshistorie på nært hold. Vi synes det er viktig at denne historien ikke blir glemt, forteller de.




John Terje Pedersen er til daglig frilans fotojournalist. De siste 15 årene har frilanset for Dagbladet.

- Jeg er en såkalt allround fotograf, men liker best å jobbe med nyhetssaker og reportasjer som omhandler barn og unge. Siste reportasjetur var til Gaza, forteller han. - For meg er det viktig å holde fokus på det som virkelig skjer "der ute". I mediene i dag er det så mye fokus på antall klikk på nettsidene, og da kommer alt kjendiseri, kropp og helse mye i fokus. Det er veldig viktig å holde fokuset på det som er viktig i samfunnet, se litt lenger enn sin egen nesetipp.

Utstyrt med Leica M9 og M9-P, har Pedersen valgt en diskre utstyrsfremtreden når han har jobbet med prosjektet.

- Jeg var aldri brå i mine tilnærminger til menneskene i leirene. Man får øyekontakt og leser situasjonen der og da. De fleste aksepterte at jeg kom tett på dem. Man må ikke glemme at dette er er et stort minnested, og "graven" til millioner av mennesker.




Denne artikkelen er skrevet av Frank Hesjedal og John Terje Pedersen.