A Sudden Drop

På vei til studioet sitt på Oslos østkant, har Sveinn Fannar Jóhannsson i løpet av ett år plukket med seg klær som folk har kastet på gaten. Underbukser, hansker, BHer, singleter, bluser, jakker, skjørt og strømpebukser. Skitne av ekskrementer, jord og sand. Disse har han sluppet ned på parkettgulvet i studioet sitt, slik at plagget ligger i en tilfeldig haug – og avfotografert det rett ovenfra med kamerainnstillingen på «Auto». På den måten har han bygget seg opp et slags kartotek over gamle klær, kastet på gaten i løpet av et spesifikt tidsrom.

Det er en lang tradisjon for kunstnere å finne objekter på gaten eller andre steder, objekter de ikke har skapt selv, og bearbeide disse inn i sitt eget kunstneriske uttrykk. I Fannar Jóhannssons tilfelle har han ikke gjort noe nevneverdig fysisk med disse klesplaggene, annet enn å slippe de ned på et gulv og avfotografere dem. Det interessante er sammensetningen og presentasjonen av disse avfotograferingene i bokform.

Ett oppslag kan vise så mange som 18 fotografier i lik størrelse. Noen fotografier er gjengitt på helsider. Bakgrunnen er lik: det lyse parkettgulvet, men fargene på klærne er ulike. Lyset er flatt. Noen oppslag er fargekoordinert, mens andre er formalt kategorisert og viser for eksempel utelukkende hansker og votter. Fannar Jóhannssons samling består av 741 klesplagg.

I tillegg til å spille på kunstens kategori «found objects», fører Fannar Jóhannssons prosjekt tankene i retning «samlingen» eller «samleren» som det for tiden er mye fokus på i samtidskunsten gjennom en rekke utstillinger på bl.a. Astrup Fearnley og Nordnorsk Kunstmuseum – og ikke minst Stenersenmuseets presentasjon av Guttorm Guttormsgaards enorme samling av – ting, ting man ikke ved første øyekast plasserer i en kunstnerisk kategori. Det samme gjelder Fannar Jóhannssons gamle og skitne klær.

Boken A Sudden Drop er en katalogisering av privatliv, men det er ikke kunstnerens privatliv som presenteres. Det er andre, ukjente menneskers private eiendeler. Jeg tenker på politiets avfotografering av bevismateriale etter en kriminell handling. Mennesker som er savnet som man kun finner en sko igjen etter. Disse skitne, bedritne klærne har tilhørt noen, og det sitter vel ganske langt inne for folk flest å kaste et klesplagg på gata? Hva har skjedd med disse menneskene?

Jeg syns det var et smart trekk å plassere Stian Gabrielsens essay «Limb Shave» bakerst i boken. Fotografiene bør først og fremst oppleves i lys av seg selv. Gabrielsens personlige tekst forteller mye om hans egen opplevelse av Fannar Jóhannssons ønske om at han skulle skrive dette essayet, hans møte med kunstnerens studio, hva han fikk tilbudt å drikke osv – i direkte Tommy Olsson-tradisjon. Gabrielsen skriver også noen interessante refleksjoner rundt Fannar Jóhannssons kunstneriske metode som han bl.a. kaller «pseudovitenskapelig» og en måte å «desentimentalisere» billedtakningsprosessen. Jeg oppfordrer dere til å lese Gabrielsens tekst – og gjerne også min, ETTER å ha sett Fannar Jóhannssons fotografier.

Fotografiene i A Sudden Drop er fremstilt på en grafisk ren og oversiktlig måte, dokumenterende og upersonlig, men fotografiene er frastøtende, påtrengene, ubehagelige og gjenkjennelige i sin private karakter. Fannar Jóhannssons prosjekt er svært virkningsfullt i sin enkelhet.