Radius 500 Metres

Da Åsmund Abusdal pensjonerte seg på midten av 1970-tallet var det samtidig som lokalavisen Setesdølen ble startet. På denne tiden ble han en ivrig fotograf, og bidro ofte med stoff til avisen. Det går rykter om at han skaffet fem hundre abonnenter til Setesdølen. Alle var ikke like frivillige. Familie og venner satt han bare på listen. De ble informert om det ved en senere anledning.

Terje Abusdal er barnebarnet til Åsmund. Bestefaren døde da Terje var ganske ung, så han husker bestefaren så veldig godt. Men noe husker han, for eksempel at bestefaren lærte han å tisse i vasken og hvordan man skal tenne fyrverkeri i stuen. Han husker også at bestefaren tygget mentolpastiller og hadde en brun Lada som han forsøkte å snu garasjen sin.

For tre år siden så Terje Abusdal det digitaliserte fotoarkivet fra bestefaren sin for første gang. Han tenkte med en gang at dette måtte han gjøre noe med. Ett år senere viste han bildene på en samling med Norwegian Journal of Photography. Med eksterne øyne på samlingen, skjønte Abusdal for alvor potensialet i bildene fra sin egen hjembygd.

I fjor var dummy-utkastet til boken med i Nordic Dummy Awards på Fotogalleriet. Det endelige utkastet ble laget i nært samarbeid med Gösta Flemming i forlaget Journal. I utvelgelsesprosessen gikk de ut fra et narrativ som gikk fra vår til vår.

Terje Abusdal beskriver bestefaren sin som en geriljafotograf, en fotograf som aldri var redd for å fyre blitzen i ansiktet på intetanende sambygdinger. Når han portretterte mennesker ba han dem stille seg opp, gjerne holde en ting som en motorsag, en flaske pils eller en melkesjokolade, og så tok han bildet. Når han var ferdig med bildene han trengte, fylte han opp filmen med gravsteiner. Et utvalgt negativ sendte han til lokalavisen sammen med en tekst.

Radius 500 Metres er en tøff liten bok som tar oss tilbake til 1970- og 1980-tallet. Gjennom snapshots og enkle oppstilte portretter får man se krasjede biler, barnedåp, julenissen, nostalgisk interiør, strandkropp, slakting, herlige frisyrer, lokale sjapper og en stor solsikke som vokser ut av skulderen på en mann med briller og brungul V-genser.

Boken er medisin for smilebåndet. Den får frem følelser fra min egen oppvkest, en oppvekst et helt annet sted, men som likevel spiller på noe av det samme som jeg kjenner igjen fra den tiden. Terje Abusdal skriver selv i boken: "Eit utvunge innsyn i bygdelivet før oljerikdommen hadde rukke å komme i land frå Nordsjøen. Ei reise tilbake til tida då telefonen var kopla til veggen og Norge berre hadde éin tv-kanal. Til perioden då sofaen ikkje kom frå IKEA og brusen var på glasflaske".

Dette er en bok, et flott historisk dokument fra Setesdal og Dåsnes, som er trykket i et opplagg på 600. Den vil være en liten skatt for de som sikrer seg et eksemplar.