Que Sera, Sera heter det jo - og det som hente meg var muligheten til å reise tilbake til Paris som fri fotograf (og bare det) på et opphold av flere ukers varighet. Selv om tidspunktet var post-Charlie Hebdo viste det seg fort komplett umulig å fotografere i Paris uten samtidig å falle inn i en slags flanør-rolle. Typisk nok ble jeg vandrende gatelangs i mil etter mil, mens jeg innimellom pratet med ukjente venner og med ujevne mellomrom oppsøkte gallerier som viste fotografi og ble forvandlet til en lykkelig og livsnytende observatør ved et kafébord med altfor sterk kaffe.
Når jeg nå har dristet meg til selv å utgi et utvalg svart/hvit fotografi i bokform melder tanken seg om et slikt bokprosjekt først og fremst viser en anakronistisk tankegang og bare blir en sørgelig pastisj? Paris er jo tross alt kunstens metropol og fotografisk skildret av storheter som Brassaï, Eugène Atget, André Kertész og Henri Cartier-Bresson. Siden jeg er født i begynnelsen av nittenfemti-tallet ble dette fort også mine første «bekjentskaper» i svart/hvit fotografi som beveget seg et sted mellom journalistisk dokumentasjon og fritt kunstnerisk uttrykk.
PARIS REVISITED er på 148 sider og innbundet. Du kan bla elektronisk i hele boken på gallerif.no og foreløpig kjøpe den ved å sende en mail til frans@gallerif.no
Når jeg nå har dristet meg til selv å utgi et utvalg svart/hvit fotografi i bokform melder tanken seg om et slikt bokprosjekt først og fremst viser en anakronistisk tankegang og bare blir en sørgelig pastisj? Paris er jo tross alt kunstens metropol og fotografisk skildret av storheter som Brassaï, Eugène Atget, André Kertész og Henri Cartier-Bresson. Siden jeg er født i begynnelsen av nittenfemti-tallet ble dette fort også mine første «bekjentskaper» i svart/hvit fotografi som beveget seg et sted mellom journalistisk dokumentasjon og fritt kunstnerisk uttrykk.
PARIS REVISITED er på 148 sider og innbundet. Du kan bla elektronisk i hele boken på gallerif.no og foreløpig kjøpe den ved å sende en mail til frans@gallerif.no