Farlig yrke

Den afrikanske pressefotografen Tsvangirayi Mukwazhi er født i 1977 i Zambia, men er oppvokst i Zimbabwe. Han har valgt et av verdens farligste yrker, pressefotograf i Mugabe-diktaturet Zimbabwe. Bare de tre siste årene har han vært arrestert rundt 30 ganger. Tidligere i år var han var han sikker på at han skulle dø da han ble arrestert og banket opp flere ganger. Tsvangirayi leverer bilder til internasjonale tidsskrifter og magasiner som New York Times, LA Times, Time Magazine og Newsweek. De siste årene har en rekke journalister og fotografer forlatt Zimbabwe i frykt for sine egne liv. Tsvangirayi er en av få fotografer igjen som dekker begivenheter fra landet.


Tsvangirayi Mukwazhi studerte massekommunikasjon og journalistikk ved Christian College of Southern Africa. Jobben som pressefotograf startet han i 1998 da han dekket urolighetene i forbindelse med myndighetenes jordreform. Han veksler mellom å jobbe i Sør-Afrika og Zimbabwe på grunn av den vanskelige arbeidssituasjonen og ikke minst inflasjonen i Zimbabwe.


Tidligere i år vant Tsvangirayi Mohamed Amin Photographic Award, som ble delt ut under CNN Multichoice African Journalist 2007 Awards. Han var en av 26 finalister og vant den gjeve prisen for sin bildeserie "Svarte diamanter". Fotodokumentaren er fra det østlige Zimbabwe, hvor tusenvis av fattige Zimbabwere kommer for å lete etter svarte diamanter. Selv om prisen på disse diamantene er langt lavere enn vanlige diamanter, og arbeidet er ulovlig og svært farlig, er mange villlige til å risikere livet i sin desperasjon etter å overleve.

Juryen uttalte i forbindelse med prisutdelingen at Mukwazhis bilder er overveldende, både i sitt vakre uttrykk og desperasjonen som de formidler. På tross av dårlige forhold, skinner arbeidernes håp og menneskelighet gjennom, og Tsvangirayis bilder fanger det på en flott måte. 1670 bilder fra 40 afrikanske land var sendt inn til konkurransen. Det var hele 1670 bidrag fra 40 afrikanske land i konkurransen. Det er ikke første gang han vinner prisen. Også i 2002 vant han prisen for en fotodokumentar om landreformene hvor flere hvite gårdeiere ble jaget fra sine eiendommer av Mugabes krigsveteraner. Han er dermed eneste afrikanske fotograf som har vunnet prisen to ganger.


I loungen på Radisson SAS spanderer jeg en Cola på ham. Det er alt han ønsker og forteller at Cola er en usannsynlig luksus hjemme i Zimbabwe. Han stråler inne i varmen. Utenfor er Oslohøsten slått ut i full blomst.


Hvorfor begynte du å fotografere Tsvangirayi?
- Jeg arbeidet på en foto-lab og begynte å bli lei av å hele tiden se kjedelige bilder i statseide aviser. Jeg var sikker på at jeg kunne gjøre det bedre og da jeg kom på banen forandret det mye av fotojournalismen i Zimbabwe.


Hva tenker konen din om jobben du har?
- Hun vet at det er en veldig farlig jobb jeg har, men støtter meg fordi hun vet at fotografering er en lidenskap for meg. Så lenge jeg har troen på at bildene mine kan bidra til en forandring i Zimbabwe tror jeg hun vil støtte meg.


Hvordan vil du beskrive livet ditt som fotograf i Zimbabwe?
- Fotograf i Zimbabwe er at de vanskeligste oppdragene man kan få. Politiet og militæret er mer redd for et kamera enn en revolver. Ethvert forsøk på å dokumentere en demonstrasjon eller en spesiell hendelse kan være skjebnesvangert. Jeg må leve med at det hele tiden er en mulighet for å bli arrestert, satt i varetekt og bli banket opp.


Med tanke på disse vanskelige arbeidsforholdene, er det internasjonal presse igjen i Zimbabwe?
- Jada, internasjonal presse leverer fremdeles nyheter fra Zimbabwe. Reuters og AFP er der fremdeles, mens Al Jazeera er den eneste internasjonale tv-stasjonen som har fått tillatelse fra Mugabe til å kringkaste. CNN og BBC er bannlyst. De fleste nyhetsbyråene får nyhetene sine fra lokale frilansere. Jeg leverer for eksempel stoff til Associated Press.


Du har opplevd mye som pressefotograf. Hvordan takler du å formidle så mye negativt?
- Jeg er fotograf og må fortelle en historie. Hvis den er negativ så er den negativ. Det går ikke an å forandre. Hvis ditt inntrykk er at de fleste av mine bilder formidler et negativt budskap så sier det vel kanskje litt om hvordan situasjonen faktisk er i Zimbabwe. Jeg forsøker likevel og balansere det jeg dekker slik at jeg også får frem noen positive historier.


Hva er historien bak det prisbelønte prosjektet Svarte Diamanter?
- Dette var et prosjekt hvor jeg var på rett sted til rett tid. Jeg er den eneste fotografen som har fått anledning til å fotografere så mange mennesker samlet for å grave etter diamanter. To dager et at jeg knipset bildene ble media bannlyst fra stedet. Noen måneder senere ble hele driften stengt ned av myndighetene. For meg var dette en av disse store historiene hvor man bare blir helt overveldet. Jeg knipset som bare det og er kjempeglad for at jeg vant en pris for det.


Hva betyr internasjonale priser for deg og hvordan inspirerer de deg i arbeidet som fotograf?
- Internasjonale priser er viktig. De gir anerkjennelse til det arbeidet en fotograf gjør. Det gir pågangsmot å vite at folk der ute setter pris på det arbeidet du gjør. Samtidig blir man statsfiende i Zimbabwe når man blir anerkjent internasjonalt. I mitt tilfelle har det gjort situasjonen hjemme i Zimbabwe vanskeligere. Nå frykter jeg at myndighetene vil frata meg lisensen over nyttår.


Hva gjør du hvis du blir fratatt lisensen da?
- Min fremtid som fotograf er å fortelle den Afrikanske historien balansert og slik den er. Jeg ønsker å bevege meg bort fra alle de stereotypene som dessverre ofte blir formidlet. Hvis myndighetene i Zimbabwe fratar meg lisensen vil jeg fortelle historiene fra andre steder i Afrika.


Hva vil du si til fotografer som ønsker å reise til utsatte områder slik som Zimbabwe?
- Hold dere unna Zimbabwe! Det er et farlig område og lite vennlig miljø overfor fotografer. Myndighetene og politiet er fiendtlig innstilt til pressen. I andre farlige områder er det viktig å tenke på at man ikke skal jobbe alene på isolerte steder. Jobb tett sammen med andre fotografer eller i det minste forsøk å være synlig. På mobiltelefonen er det viktig å alltid ha klar en tekstmelding du kan sende til kontoret, kollega eller familie hvis noe skulle skje slik at de vet hvor du er.


Hva betyr ytringsfrihet for deg?
- Ytringsfrihet er helt sentralt i ethvert samfunn. Den er helt grunnleggende for å skape fred og kan brukes som en indikator på hvor et land står i en demokratiseringsprosess. Mangel på demokrati eller ytringsfrihet gjør det veldig vanskelig å skape en utvikling i riktig retning.


Hva er ditt fremtidshåp for Zimbabwe?
- Jeg ønsker demokrati og en presse som er uavhengig. Jeg ønsker en arbeidsdag hvor jeg kan gå på jobb uten frykten om å bli banket opp eller bli arrestert.


Har du noen spennende prosjekter du ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg ønsker å gjøre prosjekter som kan vise positive sider ved Zimbabwe. For eksempel nedgangen i HIV/AIDS statistikken. Forskjellige organisasjoner som jobber med mennesker i lokalsamfunnene er også positive Afrika-historier jeg ønsker å formidle.


Vi må avslutte den hyggelige samtalen. En representant for det norske Utenriksdepartementet vil ha sin del av Tsvangirayi. Oslonatten venter på meg, mens staten spanderer middag på en varm og spennende afrikansk fotograf.

___________________________________

Tsvangirayi Mukwaszhis hjemmeside:
http://www.zimbabwepictures.net

African Journalist Awards 2007:
http://www.cnn.com/WORLD/africa/africanawards/