Innmarsjen av digitale kameraer har gjort at mange bedrifter og organisasjoner nå løser mange fotografiske oppgaver på egen hånd.
Dette har gått særlig ut over reklamefotografene som har mistet mange oppdrag. Mange journalister har også fått et digitalkamera tildelt og skal jobbe som fotojournalister. I mange tilfeller er kunnskapene små, men det ser ut til at kravene til bildekvalitet hos oppdragsiverne er redusert - til dels ganske dårlige bilder blir akseptert.
Hvis DU skal kaste deg inn i denne kampen så kan du bruke følgende "verktøy" for å få innpass:
1: Høy kvalitet (både fototeknisk og innholdsmessig)
2: Nettverk av mennesker du kjenner
3: Svært lave priser (men det kan lage ris til egen bak på litt sikt)
4: Aktualitet
5: Kombinasjon av tekst og bilder
Lag en prøvemappe i A4 eller A3 med gode eksempler og "bank dører" i aviser, ukeblader, tidsskrifter, reklamebyråer, bildebyråer. Det kan også være en mulighet å sende link til en web-side med bilder, og så følge opp med en telefon.
Får du en interessent, så er det viktig å få din første leveranse. Den må være god, utført og levert slik kunden vil ha den - og uten en times forsinkelse i forhold til avtalt levering.
Uansett hvilken avtale du inngår: Ikke gi fra deg opphavsretten til bildet, og stå hardt på kravet om at navnet ditt skal brukes i tilknytning til bildet. Standard regler i bildebransjen er at hvis bildet brukes uten kreditering (fotografens navn) så dobles prisen. Det samme gjelder hvis bilder brukes uten tillatelse.
Potensielle kunder er:
Dagsaviser/nettaviser:
Mest opptatt av rykende ferske nyhetsbilder. Viktig tilleggsinformasjon er HVEM er med på bildet, HVA skjedde, HVOR skjedde det, og NÅR skjedde det. Noter dette straks - hukommelse er dårlige greier! Øyeblikket og situasjonen er langt viktigere enn bildekvalitet. Tidsfaktoren er helt avgjørende, digitalt kamera og tilgang til hurtig formidling er også av avgjørende betydning. Ring redaksjonen (vakthavende for nyheter) på forhånd. Skaff deg tillatelse fra fotograferte personer til at bildet skal publiseres - gjerne ved at du bruker et standard modell-avtale-skjema som du finner på http://www.fotoskolen.no/modellavtale.htm
Ukeblader:
Bilder av kjendiser er ofte godsaker. Fordi begrepet "dagsaktuelle hendinger" ikke er aktuelt for ukebladene, skal du være varsom med bruk av mennesker i bildene som ikke er klar over at de blir fotografert og hva bildene skal brukes til. Bilder uten tekst er litt mindre aktuelle - hvis du ikke har DET blinkskuddet. Hvis du ikke selv er "skrivefør", så kan det være en ide å samarbeide med en som er det, og tilby ferdige reportasjer om mennesker, ting og tang i nærmiljøet - som kan ha generell interesse. Bildene må ha god teknisk kvalitet.
Tidsskrifter og magasiner:
Det finnes hundrevis av nisjeblader som er på jakt etter gode bilder og godt stoff - igjen er dette med skriving viktig. Kravene til bildekvalitet varierer kraftig. En del av disse mediene omgår lov om opphavsrett og fotografens navnerett litt lettvint - gjør derfor en skikkelig avtale på forhånd. Innenfor enkelte fagområder kan betalingen nærmest betraktes som å bytte glansbilder - men penger er jo ikke alt?!
Oversikt over en del magasiner og fagblader finner du her:
http://www.fagpressekatalogen.no/
Reklamebyråer:
Vanskelig kundekrets for frilansere. Betalingen kan være bra, men de finner neppe fram til dine bilder hvis de er på utkikk etter noe spesielt - og i jungelen av fotografer finner de deg antakelig heller ikke. Mange tror at løsningen er å tilby bilder via Internett - men der er det millioner av dem. Er du svært kreativ og "kjenner noen" i byråverden - så kan DET være en inngangsportal. Det tekniske kravet er som regel høyt, men ikke alltid hvis de faller for et spesielt bilde. Og ofte velger de ganske spesielle bilder, for at reklamen skal skille seg ut.
Bildebyråer:
Bildebyråene lever av å formidle bilder, og er stadig på jakt etter nye bilder. De får neppe til en avtale hvis du bare har noen få bilder, men har du et arkiv med 100 gode bilder eller mer, så kan det være en ide å ta kontakt. Det er lite populært om du låner ut de samme bildene til flere byråer. Ikke forvent at pengene skal renne inn fra den første måneden. Pangbilder kan selge godt, mens flertallet av bildene kanskje aldri selger. Det er vanlig at fotografen får ca. 50 % av salgsinntektene. Du finner mange norske bildebyråene på Gule Sider eller via Google eller andre søkemotorer.
Jobben din:
Mange fotograferer for sin arbeidsgiver. Det er smart at du lager en liten avtale, hvor du bl.a. påser at navnet ditt skal brukes sammen med bildene - samt hva som skal skje med bildene når/hvis du slutter i jobben. I hvilken grad du får betalt for jobb-bilder avhenger av jobben og avtalen, det samme gjelder hvis arbeidsgiveren bruker dine bilder i andre sammenhenger - f.eks. får inntekter fra dem. Alt kan avtales. Men gjør det i forkant av bildebruken...
Du har i utgangspunktet både opphavsrett, bruksrett og navnerett til bilder du tar på/for jobben, uavhengig av hvem som har betalt eller eier fotoutstyret. Derfor er det viktig med avtale. Forslag til leveringsavtale finner du her:
http://www.fotoskolen.no/modellavtale.htm
OBS: Kunstverk er beskyttet mot avbildning, ikke la andres kunstverk utgjøre en vesentlig del av dine bilder. Du kan få trøbbel med kunstneren, den som representerer vedkommende, eller kanskje med BONO (som representerer mange kunstnere).
Det kan være smart å vite mer om Lov og opphavsrett til åndsverk - loven finner du her: http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
Hvis du som amatør gir bort bildene dine, låner dem bort gratis eller til dumpingpriser, er du med på å ødelegge inntektsgrunnlaget for dem som skal leve av fotograferingen. På hjemmesidene til noen av bildebyråene vil du finne prislister - bruk dem som utgangspunkt for dine priser! (Pengene har du sikkert bruk for...) En viss inntekt kan du motta skattefritt (hobby-inntekt) - driver du litt større kan du selvfølgelig utgiftsføre kostnader og mindre investeringer i utstyr. Det kan være smart å ta en prat med Likningskontoret i din kommune.
Lykke til!
mvh Knut Førsund
Dette har gått særlig ut over reklamefotografene som har mistet mange oppdrag. Mange journalister har også fått et digitalkamera tildelt og skal jobbe som fotojournalister. I mange tilfeller er kunnskapene små, men det ser ut til at kravene til bildekvalitet hos oppdragsiverne er redusert - til dels ganske dårlige bilder blir akseptert.
Hvis DU skal kaste deg inn i denne kampen så kan du bruke følgende "verktøy" for å få innpass:
1: Høy kvalitet (både fototeknisk og innholdsmessig)
2: Nettverk av mennesker du kjenner
3: Svært lave priser (men det kan lage ris til egen bak på litt sikt)
4: Aktualitet
5: Kombinasjon av tekst og bilder
Lag en prøvemappe i A4 eller A3 med gode eksempler og "bank dører" i aviser, ukeblader, tidsskrifter, reklamebyråer, bildebyråer. Det kan også være en mulighet å sende link til en web-side med bilder, og så følge opp med en telefon.
Får du en interessent, så er det viktig å få din første leveranse. Den må være god, utført og levert slik kunden vil ha den - og uten en times forsinkelse i forhold til avtalt levering.
Uansett hvilken avtale du inngår: Ikke gi fra deg opphavsretten til bildet, og stå hardt på kravet om at navnet ditt skal brukes i tilknytning til bildet. Standard regler i bildebransjen er at hvis bildet brukes uten kreditering (fotografens navn) så dobles prisen. Det samme gjelder hvis bilder brukes uten tillatelse.
Potensielle kunder er:
Dagsaviser/nettaviser:
Mest opptatt av rykende ferske nyhetsbilder. Viktig tilleggsinformasjon er HVEM er med på bildet, HVA skjedde, HVOR skjedde det, og NÅR skjedde det. Noter dette straks - hukommelse er dårlige greier! Øyeblikket og situasjonen er langt viktigere enn bildekvalitet. Tidsfaktoren er helt avgjørende, digitalt kamera og tilgang til hurtig formidling er også av avgjørende betydning. Ring redaksjonen (vakthavende for nyheter) på forhånd. Skaff deg tillatelse fra fotograferte personer til at bildet skal publiseres - gjerne ved at du bruker et standard modell-avtale-skjema som du finner på http://www.fotoskolen.no/modellavtale.htm
Ukeblader:
Bilder av kjendiser er ofte godsaker. Fordi begrepet "dagsaktuelle hendinger" ikke er aktuelt for ukebladene, skal du være varsom med bruk av mennesker i bildene som ikke er klar over at de blir fotografert og hva bildene skal brukes til. Bilder uten tekst er litt mindre aktuelle - hvis du ikke har DET blinkskuddet. Hvis du ikke selv er "skrivefør", så kan det være en ide å samarbeide med en som er det, og tilby ferdige reportasjer om mennesker, ting og tang i nærmiljøet - som kan ha generell interesse. Bildene må ha god teknisk kvalitet.
Tidsskrifter og magasiner:
Det finnes hundrevis av nisjeblader som er på jakt etter gode bilder og godt stoff - igjen er dette med skriving viktig. Kravene til bildekvalitet varierer kraftig. En del av disse mediene omgår lov om opphavsrett og fotografens navnerett litt lettvint - gjør derfor en skikkelig avtale på forhånd. Innenfor enkelte fagområder kan betalingen nærmest betraktes som å bytte glansbilder - men penger er jo ikke alt?!
Oversikt over en del magasiner og fagblader finner du her:
http://www.fagpressekatalogen.no/
Reklamebyråer:
Vanskelig kundekrets for frilansere. Betalingen kan være bra, men de finner neppe fram til dine bilder hvis de er på utkikk etter noe spesielt - og i jungelen av fotografer finner de deg antakelig heller ikke. Mange tror at løsningen er å tilby bilder via Internett - men der er det millioner av dem. Er du svært kreativ og "kjenner noen" i byråverden - så kan DET være en inngangsportal. Det tekniske kravet er som regel høyt, men ikke alltid hvis de faller for et spesielt bilde. Og ofte velger de ganske spesielle bilder, for at reklamen skal skille seg ut.
Bildebyråer:
Bildebyråene lever av å formidle bilder, og er stadig på jakt etter nye bilder. De får neppe til en avtale hvis du bare har noen få bilder, men har du et arkiv med 100 gode bilder eller mer, så kan det være en ide å ta kontakt. Det er lite populært om du låner ut de samme bildene til flere byråer. Ikke forvent at pengene skal renne inn fra den første måneden. Pangbilder kan selge godt, mens flertallet av bildene kanskje aldri selger. Det er vanlig at fotografen får ca. 50 % av salgsinntektene. Du finner mange norske bildebyråene på Gule Sider eller via Google eller andre søkemotorer.
Jobben din:
Mange fotograferer for sin arbeidsgiver. Det er smart at du lager en liten avtale, hvor du bl.a. påser at navnet ditt skal brukes sammen med bildene - samt hva som skal skje med bildene når/hvis du slutter i jobben. I hvilken grad du får betalt for jobb-bilder avhenger av jobben og avtalen, det samme gjelder hvis arbeidsgiveren bruker dine bilder i andre sammenhenger - f.eks. får inntekter fra dem. Alt kan avtales. Men gjør det i forkant av bildebruken...
Du har i utgangspunktet både opphavsrett, bruksrett og navnerett til bilder du tar på/for jobben, uavhengig av hvem som har betalt eller eier fotoutstyret. Derfor er det viktig med avtale. Forslag til leveringsavtale finner du her:
http://www.fotoskolen.no/modellavtale.htm
OBS: Kunstverk er beskyttet mot avbildning, ikke la andres kunstverk utgjøre en vesentlig del av dine bilder. Du kan få trøbbel med kunstneren, den som representerer vedkommende, eller kanskje med BONO (som representerer mange kunstnere).
Det kan være smart å vite mer om Lov og opphavsrett til åndsverk - loven finner du her: http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
Hvis du som amatør gir bort bildene dine, låner dem bort gratis eller til dumpingpriser, er du med på å ødelegge inntektsgrunnlaget for dem som skal leve av fotograferingen. På hjemmesidene til noen av bildebyråene vil du finne prislister - bruk dem som utgangspunkt for dine priser! (Pengene har du sikkert bruk for...) En viss inntekt kan du motta skattefritt (hobby-inntekt) - driver du litt større kan du selvfølgelig utgiftsføre kostnader og mindre investeringer i utstyr. Det kan være smart å ta en prat med Likningskontoret i din kommune.
Lykke til!
mvh Knut Førsund
