Siden 1994 har World Press Photo arrangert Joop Swart Masterclass for unge fototalenter fra hele verden. Fotograf Andrea Gjestvang var i år en av 12 utvalgte blant 162 nominerte. De siste fire årene har 29-åringen bodd i Berlin hvor hun jobber frilans som en av VGs europafotografer, i tillegg til egne prosjekter.
Deltakerne i den prestisjetunge masterclassen ble tildelt temaet persistence - utholdenhet - og kunne fritt velge hvordan de ville tolke det.
- Jeg bestemte meg for å reise til Norge for å gjøre prosjektet der. De siste årene har jeg for det meste jobbet utenlands, så det var også en måte å reise hjem på, forteller Andrea Gjestvang.
- Jeg valgte å reise til Finnmark, som var en veldig ukjent del av Norge for meg. Samtidig var det heller ikke helt fremmed, alle nordmenn har jo et forhold til Nord-Norge. Men for mange andre er det et sted de ikke vet noe som helst om. Jeg synes generelt det er spennende å utforske nye områder som ikke alle fotografer drar til, forklarer hun.
En evig ventetid
Andrea Gjestvang bestemte seg for rette linsa mot ungdomskultur og ungdommers liv i Norges nordligste og minst befolkede fylke.
- Finnmark sliter med fraflytting og mange av de tradisjonelle yrkene, for eksempel i fiskeindustrien, er forsvunnet. På en eller annen måte bærer den unge generasjonen ansvaret for å videreføre et bærekraftig samfunn. Jeg ville undersøke hvordan dette preger dem og hvorvidt det påvirker deres identitet, sitt syn på seg selv og deres forhold til hjemstedet, forteller hun.
- Samtidig ville jeg utforske de mer hverdagslige følelsene knyttet til det å være ungdom. Jeg tenker at ungdomstida på mange måter representerer en evig ventetid. Du venter på at noe skal skje, på å bli gammel nok - om det er for å kjøpe alkohol eller å kjøre bil - og du venter på å bli voksen og kunne starte ditt eget liv, forklarer Andrea Gjestvang om måten hun tolket temaet persistence på.
Det er ikke første gang Andrea Gjestvang reiser nordover. Hennes hittil mest kjente prosjekt ble til på Grønland, hvor hun har tilbrakt mye tid.
- Jeg har ikke helt klart å finne ut hvorfor det er sånn, men jeg føler en sterk dragning nordover og det er utrolig mange interessante temaer å ta tak i der.
Men hun understreker at intensjonen ikke er å sette sammen bildene fra Grønland og Finnmark til ett felles prosjekt.
- Det er to selvstendige prosjekter med visse likhetstrekk. Menneskene på begge stedene lever under ekstreme forhold. Grønland er det området i verden som er tynnest befolket og Finnmark er Norges største fylke, men har færrest innbyggere. Jeg syns det er fascinerende at de på mange måter er verdens vakreste steder, samtidig som de også er ensomme og triste. I hvertfall fremkaller stedene disse følelsene i meg, selv om jeg ikke kan vite om de som bor der opplever det på samme måte.
Å komme innenfor
Resultatet har blitt et inngående portrett av ungdommers liv i Finnmark. Det er jenter som holder rundt hverandre, slik bare tenåringer kan, foran hyller av potetgull og godteri. Eller en gutt i fritt sprang mellom to hustak. Bildene viser både ensomheten og fellesskapet som preger ungdomsårene.
I nesten fire uker var Andrea Gjestvang on the road i Finnmark.
- Jeg hadde gjort mye research og hadde kontakter på alle de fire stedene jeg hadde valgt meg ut. Men det betyr ikke at jeg endte opp med å fotografere dem jeg hadde gjort avtaler med. Du vet jo aldri hvordan ting blir før du er der. Heldigvis.
- Man går opp og ned i gatene, blir kjent med folk, snakker med dem og prøver å gjøre prosjektet mest mulig kjent slik at de ikke lurer på hvem freaken med kameraet er. Det er en evig vandring. Ofte føler man seg utenfor og ønsker seg innenfor, fordi det er der man finner bildene man så gjerne vil ha, sier hun.
- Det er utfordrende, men jeg tror også at det er derfor jeg liker det så godt. Du må kjempe både med deg selv og omgivelsene. Det er interessesant og i beste fall genererer det også interessante bilder. Jeg er avhengig av å komme tett på for å fortelle en historie og å ta gode bilder.
-Var det vanskelig med ungdom?
- Det var både og. Jeg var på steder hvor det ikke var så mye ungdom, så mye av tiden gikk med på å lete etter dem. Men fordelen med små steder, iallefall på sommeren, er at ungdom er mye ute. Det er der deres verden utspiller seg, sier fotografen som skal tilbake til Finnmark for å fortsette prosjektet.
Foto på alvor
Anerkjente fotografer som Jonas Bendiksen, Paolo Pellegrini og Jodi Bieber har tidligere deltatt på World Press Photos Joop Swart Masterclass.
Etter å ha jobbet individuelt med prosjektene sine møttes de 12 masterclass-deltakerne i Amsterdam i månedsskiftet oktober-november. Der presenterte og diskuterte de arbeidene sine med seks mastere, som var en gruppe satt sammen av fotografer, bildesjefer, kuratorer og forlagssjefer i verdensklasse.
- Bildeutvalget til alle deltakerne hang på tavler og danna grunnlaget for mye av jobbinga under masterklassen. Først skulle du presentere prosjektet ditt og så hadde vi redigeringsgrupper med masterne hvor vi skulle redigere ned til 10-12 bilder som vi skulle forsvare ovenfor resten av gruppene neste dag, forteller Andrea Gjestvang om selve jobbinga under workshopen.
En veldig interessant og lærerik prosess ifølge fotografen, som understreker at det er utrolig vanskelig å redigere sitt eget arbeid fordi man får et så nært forhold til sine egne bilder.
- Du vet hvor lenge du ventet og frøys for å få akkurat det motivet. Eller kanskje ser jeg noe i et bilde som du ikke ser, men som jeg vil at du skal se.
Inntrykkene fra uka i Amsterdam har vært overveldende.
- Det har forandra tankesettet mitt i forhold til hvordan jeg ser på meg selv som fotograf og fotografi generelt, i tillegg til mine egne tanker om fremtida. Det har gjort at jeg tar mitt eget fotografiske virke mer på alvor.
- På hvilken måte?
- Jeg kan selvfølgelig dra til Grønland for å ta noen veldig fine bilder, men de er ingenting verdt hvis jeg ikke klarer å sette de inn i en større sammenheng; politisk, historisk eller samfunnsmessig. Det er viktig med en bevisstgjøring og refleksjon rundt egne prosjekter, både på det intellektuelle, kunstneriske og journalistiske plan.
Hun mener masterklassen skjerpet blikket hennes for den store sammenhengen.
- Selvfølgelig var jeg også klar over dette før masterklassen, men jeg har blitt enda mer bevisst på at du må kunne argumentere for hvorfor bildene dine er relevante og hvorfor folk skal gidde å bry seg.
Drømmer om bokutgivelse
- Workshopen ga meg mange nye ideer og tanker om hvordan jeg skal bruke fotografiet, hvilke prosjekter jeg skal gjøre og hvorfor. I tillegg til at jeg ble kjent med andre unge fotografer og fikk knyttet kontakter. Det var utrolig inspirerende.
- Hvor går så veien videre?
- Jeg vil ikke forespeile begivenhetene og det er vanskelig å gi et godt svar på det. Men jeg skal jobbe videre både på Grønland og i Finnmark, i tillegg til å frilanse for VG. Det holder i massevis. Man kan ikke ha hjertet sitt for mange steder samtidig.
Grønlandsbildene har allerede vært utstilt flere steder, både på festivaler og som soloutstilling. Men hun håper å få til en større utstilling en gang i fremtiden.
- Det er viktig å ha et mål, for slike prosjekter er en kjempeinvestering både i penger, tid og krefter. Jeg har selvfølgelig også lyst til å lage en bok en gang. Men det blir ikke nå og jeg vet verken om det blir om Grønland eller Finnmark. Det tar tid å samle nok materiale til å gjennomføre et så omfattende prosjekt.
Bildene til årets masterclassdeltakere er samlet i boka "Stories of Persistence" som er å finne på www.worldpressphoto.org
Andrea Gjestvang viser bilder fra begge prosjektene på Trondheim Dokumentarfestival lørdag 20. november kl 16.00.
Deltakerne i den prestisjetunge masterclassen ble tildelt temaet persistence - utholdenhet - og kunne fritt velge hvordan de ville tolke det.
- Jeg bestemte meg for å reise til Norge for å gjøre prosjektet der. De siste årene har jeg for det meste jobbet utenlands, så det var også en måte å reise hjem på, forteller Andrea Gjestvang.
- Jeg valgte å reise til Finnmark, som var en veldig ukjent del av Norge for meg. Samtidig var det heller ikke helt fremmed, alle nordmenn har jo et forhold til Nord-Norge. Men for mange andre er det et sted de ikke vet noe som helst om. Jeg synes generelt det er spennende å utforske nye områder som ikke alle fotografer drar til, forklarer hun.
En evig ventetid
Andrea Gjestvang bestemte seg for rette linsa mot ungdomskultur og ungdommers liv i Norges nordligste og minst befolkede fylke.
- Finnmark sliter med fraflytting og mange av de tradisjonelle yrkene, for eksempel i fiskeindustrien, er forsvunnet. På en eller annen måte bærer den unge generasjonen ansvaret for å videreføre et bærekraftig samfunn. Jeg ville undersøke hvordan dette preger dem og hvorvidt det påvirker deres identitet, sitt syn på seg selv og deres forhold til hjemstedet, forteller hun.
- Samtidig ville jeg utforske de mer hverdagslige følelsene knyttet til det å være ungdom. Jeg tenker at ungdomstida på mange måter representerer en evig ventetid. Du venter på at noe skal skje, på å bli gammel nok - om det er for å kjøpe alkohol eller å kjøre bil - og du venter på å bli voksen og kunne starte ditt eget liv, forklarer Andrea Gjestvang om måten hun tolket temaet persistence på.
Det er ikke første gang Andrea Gjestvang reiser nordover. Hennes hittil mest kjente prosjekt ble til på Grønland, hvor hun har tilbrakt mye tid.
- Jeg har ikke helt klart å finne ut hvorfor det er sånn, men jeg føler en sterk dragning nordover og det er utrolig mange interessante temaer å ta tak i der.
Men hun understreker at intensjonen ikke er å sette sammen bildene fra Grønland og Finnmark til ett felles prosjekt.
- Det er to selvstendige prosjekter med visse likhetstrekk. Menneskene på begge stedene lever under ekstreme forhold. Grønland er det området i verden som er tynnest befolket og Finnmark er Norges største fylke, men har færrest innbyggere. Jeg syns det er fascinerende at de på mange måter er verdens vakreste steder, samtidig som de også er ensomme og triste. I hvertfall fremkaller stedene disse følelsene i meg, selv om jeg ikke kan vite om de som bor der opplever det på samme måte.
Å komme innenfor
Resultatet har blitt et inngående portrett av ungdommers liv i Finnmark. Det er jenter som holder rundt hverandre, slik bare tenåringer kan, foran hyller av potetgull og godteri. Eller en gutt i fritt sprang mellom to hustak. Bildene viser både ensomheten og fellesskapet som preger ungdomsårene.
I nesten fire uker var Andrea Gjestvang on the road i Finnmark.
- Jeg hadde gjort mye research og hadde kontakter på alle de fire stedene jeg hadde valgt meg ut. Men det betyr ikke at jeg endte opp med å fotografere dem jeg hadde gjort avtaler med. Du vet jo aldri hvordan ting blir før du er der. Heldigvis.
- Man går opp og ned i gatene, blir kjent med folk, snakker med dem og prøver å gjøre prosjektet mest mulig kjent slik at de ikke lurer på hvem freaken med kameraet er. Det er en evig vandring. Ofte føler man seg utenfor og ønsker seg innenfor, fordi det er der man finner bildene man så gjerne vil ha, sier hun.
- Det er utfordrende, men jeg tror også at det er derfor jeg liker det så godt. Du må kjempe både med deg selv og omgivelsene. Det er interessesant og i beste fall genererer det også interessante bilder. Jeg er avhengig av å komme tett på for å fortelle en historie og å ta gode bilder.
-Var det vanskelig med ungdom?
- Det var både og. Jeg var på steder hvor det ikke var så mye ungdom, så mye av tiden gikk med på å lete etter dem. Men fordelen med små steder, iallefall på sommeren, er at ungdom er mye ute. Det er der deres verden utspiller seg, sier fotografen som skal tilbake til Finnmark for å fortsette prosjektet.
Foto på alvor
Anerkjente fotografer som Jonas Bendiksen, Paolo Pellegrini og Jodi Bieber har tidligere deltatt på World Press Photos Joop Swart Masterclass.
Etter å ha jobbet individuelt med prosjektene sine møttes de 12 masterclass-deltakerne i Amsterdam i månedsskiftet oktober-november. Der presenterte og diskuterte de arbeidene sine med seks mastere, som var en gruppe satt sammen av fotografer, bildesjefer, kuratorer og forlagssjefer i verdensklasse.
- Bildeutvalget til alle deltakerne hang på tavler og danna grunnlaget for mye av jobbinga under masterklassen. Først skulle du presentere prosjektet ditt og så hadde vi redigeringsgrupper med masterne hvor vi skulle redigere ned til 10-12 bilder som vi skulle forsvare ovenfor resten av gruppene neste dag, forteller Andrea Gjestvang om selve jobbinga under workshopen.
En veldig interessant og lærerik prosess ifølge fotografen, som understreker at det er utrolig vanskelig å redigere sitt eget arbeid fordi man får et så nært forhold til sine egne bilder.
- Du vet hvor lenge du ventet og frøys for å få akkurat det motivet. Eller kanskje ser jeg noe i et bilde som du ikke ser, men som jeg vil at du skal se.
Inntrykkene fra uka i Amsterdam har vært overveldende.
- Det har forandra tankesettet mitt i forhold til hvordan jeg ser på meg selv som fotograf og fotografi generelt, i tillegg til mine egne tanker om fremtida. Det har gjort at jeg tar mitt eget fotografiske virke mer på alvor.
- På hvilken måte?
- Jeg kan selvfølgelig dra til Grønland for å ta noen veldig fine bilder, men de er ingenting verdt hvis jeg ikke klarer å sette de inn i en større sammenheng; politisk, historisk eller samfunnsmessig. Det er viktig med en bevisstgjøring og refleksjon rundt egne prosjekter, både på det intellektuelle, kunstneriske og journalistiske plan.
Hun mener masterklassen skjerpet blikket hennes for den store sammenhengen.
- Selvfølgelig var jeg også klar over dette før masterklassen, men jeg har blitt enda mer bevisst på at du må kunne argumentere for hvorfor bildene dine er relevante og hvorfor folk skal gidde å bry seg.
Drømmer om bokutgivelse
- Workshopen ga meg mange nye ideer og tanker om hvordan jeg skal bruke fotografiet, hvilke prosjekter jeg skal gjøre og hvorfor. I tillegg til at jeg ble kjent med andre unge fotografer og fikk knyttet kontakter. Det var utrolig inspirerende.
- Hvor går så veien videre?
- Jeg vil ikke forespeile begivenhetene og det er vanskelig å gi et godt svar på det. Men jeg skal jobbe videre både på Grønland og i Finnmark, i tillegg til å frilanse for VG. Det holder i massevis. Man kan ikke ha hjertet sitt for mange steder samtidig.
Grønlandsbildene har allerede vært utstilt flere steder, både på festivaler og som soloutstilling. Men hun håper å få til en større utstilling en gang i fremtiden.
- Det er viktig å ha et mål, for slike prosjekter er en kjempeinvestering både i penger, tid og krefter. Jeg har selvfølgelig også lyst til å lage en bok en gang. Men det blir ikke nå og jeg vet verken om det blir om Grønland eller Finnmark. Det tar tid å samle nok materiale til å gjennomføre et så omfattende prosjekt.
Bildene til årets masterclassdeltakere er samlet i boka "Stories of Persistence" som er å finne på www.worldpressphoto.org
Andrea Gjestvang viser bilder fra begge prosjektene på Trondheim Dokumentarfestival lørdag 20. november kl 16.00.
Finnmark
Andrea Gjestvang
Finnmark
Andrea Gjestvang
Finnmark
Andrea Gjestvang
Finnmark
Andrea Gjestvang
Andrea Gjestvang
Andrea Gjestvang
Andrea Gjestvang
Andrea Gjestvang i Amsterdam under Joop Swart Masterclass i månedsskiftet oktober-november 2010.
Lisette Lemus
Relaterte artikler: