Dust catches light

I fotoboken Dust catches light har Marie Sjøvold fotografert ulike sider ved sin egen graviditet i en rekke selvportretter. I tillegg forteller hun historien om sine besteforeldre som nylig har gått bort ved å presentere fotografier av seg selv sammen med dem og i huset deres. Hun gjengir også noen gamle fotografier, som besteforeldrenes bryllupsportrett og familiefotografier. De to fortellingene flettes nydelig sammen og avsluttes med en begynnelse, nemlig fotografier fra den forestående fødselen, og et etterord dedikert bestemoren.

Fargekomposisjonene i fotografiene er gjennomgående varme høstfarger som binder boken sammen til ett verk. Midtpartiet i boken domineres av en serie fotografier av Sjøvolds ulike sovestillinger i seng med sin mann. Fotografiene presenterer de to sovende kroppene i interaksjon med blå og lilla draperier, med referanser til barokkens karakteristiske chiaroscuro-uttrykk. Fotografiene er trykket på tynt, nærmest Bibel-liknende papir som gjør at man blar seg rolig, forsiktig og nøye gjennom dette partiet av boken. Et fint grafisk grep for å fange betrakterens oppmerksomhet.

Jeg vil karakterisere Dust catches light som en privat og ærlig fotobok, men tematikken gjør allikevel at boken ikke blir for smal og personlig. Det å skulle bli foreldre gjør at man begynner å reflektere over og søke tilbake til sin egen barndom. Det gjør Sjøvold ved å inkorporere besteforeldrenes hus. Graviditet i seg selv er noe svært privat, men allikevel noe allment fordi mange har erfaringer med denne situasjonen og møtes derfor på en felles plattform.

Sjøvold forteller den evig aktuelle historien om livets gang; slutten på et liv og begynnelsen på et nytt. Det at hun bruker fotografiet gjør at boken også blir en historie om tid. Man kan bevare tiden og øyeblikket gjennom et fotografi. Det er kanskje et av fotografiets største styrker. Graviditet er også en innfallsvinkel til tiden, nemlig ventetiden. Men tiden lar seg allikevel ikke stoppe, og det venter alltid en ny historie rundt hjørnet. Fortid, ventetid og fremtid møtes på en interessant måte i Dust catches light.

Sjøvolds hjemmeside