Skrevet av Christine Tolpinrud- Jeg liker landet deres veldig mye, nærmest hvisker Vincent Munier over bordet.
- Så snart jeg fikk førerkort, reiste jeg til Skandinavia og Norge. Dere er heldige, dere har fjell og fjorder, taiga og tundra. Det er perfekt hvis du liker villmarksliv.
Munier er stille og lavmælt, akkurat som bildene sine. Og altså svært begeistret for den norske naturen. Men da han forrige helg gjestet Norge på nytt, var det ikke for å ta bilder, men for å snakke om dem på Norsk NaturfotoFestival i Ski.
- Forandret livet mitt
Den franske fotografens karriere skjøt fart etter at han vant Eric Hosking Award i konkurransen Wildlife Photographer of the Year - tre år på rad fra 2000 til 2002. Da begynte tilbudene å komme.
- Jeg var for sjenert til å reise til Paris og vise frem bildene mine. Men takket være at jeg vant denne konkurransen ble jeg kontaktet av magasiner. Jeg var veldig heldig og bestemte meg da for å bli profesjonell naturfotograf, sier den selvlærte fotografen som i dag jobber for magasiner som Geo og National Geographic.
Allerede da han var 12 år gammel kom interessen. Faren, som er biolog, ga ham et kamera og sendte han ut i skogen i Vosges der han vokste opp.
- Jeg var alene i skogen med et lite kamera og tok bilde av en hjort. Jeg var så redd og bildet var uskarpt, men det var så spennende! Og dette øyeblikket, når du er ung og alene i skogen og ser ville dyr så nære, da forandret livet mitt seg. Det var da jeg visste at jeg ville bli fotograf.
Fotograferer helst alene
Etterpå tilbrakte han mange timer alene i skogen med kameraet. Og nettopp dette er det som driver Munier. Ensomheten, muligheten til å være alene. Mer enn fotografiet selv.
- Min siste bok heter Solitudes, fordi jeg liker å være alene i felten. For meg er følelsene sterkere når du er alene. Jeg liker meg aller best når et helikopter slipper meg av et sted langt fra veier og alt, og jeg blir der en måned eller to, helt alene.
Resultatet er i mange tilfeller bilder som ikke ligner på andre naturfotografier. Her er det ikke skarphet som står i fokus. Dyra er ofte fotografert i silhuett, bak vegetasjon eller som figurer langt borte i et ellers tomt landskap. Bildene er rene og uttrykker ro og stillhet. Dette er resultat av et bevisst valg.
- Veldig tidlig forsøkte jeg å unngå å lage enkle illustrasjonsbilder. For meg er fotografi veldig personlig. Jeg prøver å lage bilder som er mer enn en illustrasjon, jeg vil heller at alle lager sin egen tolkning av bildene, sin egen historie, sier han og forteller at tradisjonelle japanske tegninger er blant hans hovedinspirasjonskilder.
- Det har en balanse mellom det tomme og det fulle som jeg liker.
Har ingen misjon
Lidenskapen for dyr og sjeldne arter er tydelig, både i intervjuet og i foredraget etterpå. Et eksempel er da han jaktet i tre år på bilder av den etiopiske ulven. Han har fotografert moskuser på Dovrefjell, svaner i Hokkaido og reinsdyr på Kamtsjatka. Og det han beskriver som et av hans livs største øyeblikk, var da han møtte en flokk hvite ulver etter lang tids jakt. I videoopptaket han viser for en fullsatt sal under foredraget, hører man Munier nærmest gråte av begeistring mens ulvene stormer mot kameraet.
Munier forteller at han ikke forstår Norges manglende aksept av ulven. Men på spørsmål om han har en misjon med sine bilder, om han ønsker å forandre noe, svarer han tvilende.
- Jeg vil gjerne si ja, men for å være ærlig...kanskje mine bilder hjelper, men det er ikke...altså det er mitt liv og jeg tar bilder for meg. Jeg har vært aktiv i bevaringsarbeid sammen med min far som er biolog. Men det kan ikke sammenlignes med fotografi, det er veldig hardt arbeid.
- Men hvis bildene kan hjelpe, så er det fint.
Munier forlater landet allerede dagen etter intervjuet og foredraget. Men han blir ikke borte lenge. Allerede i juni venter neste Norgesbesøk - en ekspedisjon til Svalbard for å fotografere sjøisen.
Se flere bilder på www.vincentmunier.com
- Så snart jeg fikk førerkort, reiste jeg til Skandinavia og Norge. Dere er heldige, dere har fjell og fjorder, taiga og tundra. Det er perfekt hvis du liker villmarksliv.
Munier er stille og lavmælt, akkurat som bildene sine. Og altså svært begeistret for den norske naturen. Men da han forrige helg gjestet Norge på nytt, var det ikke for å ta bilder, men for å snakke om dem på Norsk NaturfotoFestival i Ski.
- Forandret livet mitt
Den franske fotografens karriere skjøt fart etter at han vant Eric Hosking Award i konkurransen Wildlife Photographer of the Year - tre år på rad fra 2000 til 2002. Da begynte tilbudene å komme.
- Jeg var for sjenert til å reise til Paris og vise frem bildene mine. Men takket være at jeg vant denne konkurransen ble jeg kontaktet av magasiner. Jeg var veldig heldig og bestemte meg da for å bli profesjonell naturfotograf, sier den selvlærte fotografen som i dag jobber for magasiner som Geo og National Geographic.
Allerede da han var 12 år gammel kom interessen. Faren, som er biolog, ga ham et kamera og sendte han ut i skogen i Vosges der han vokste opp.
- Jeg var alene i skogen med et lite kamera og tok bilde av en hjort. Jeg var så redd og bildet var uskarpt, men det var så spennende! Og dette øyeblikket, når du er ung og alene i skogen og ser ville dyr så nære, da forandret livet mitt seg. Det var da jeg visste at jeg ville bli fotograf.
Fotograferer helst alene
Etterpå tilbrakte han mange timer alene i skogen med kameraet. Og nettopp dette er det som driver Munier. Ensomheten, muligheten til å være alene. Mer enn fotografiet selv.
- Min siste bok heter Solitudes, fordi jeg liker å være alene i felten. For meg er følelsene sterkere når du er alene. Jeg liker meg aller best når et helikopter slipper meg av et sted langt fra veier og alt, og jeg blir der en måned eller to, helt alene.
Resultatet er i mange tilfeller bilder som ikke ligner på andre naturfotografier. Her er det ikke skarphet som står i fokus. Dyra er ofte fotografert i silhuett, bak vegetasjon eller som figurer langt borte i et ellers tomt landskap. Bildene er rene og uttrykker ro og stillhet. Dette er resultat av et bevisst valg.
- Veldig tidlig forsøkte jeg å unngå å lage enkle illustrasjonsbilder. For meg er fotografi veldig personlig. Jeg prøver å lage bilder som er mer enn en illustrasjon, jeg vil heller at alle lager sin egen tolkning av bildene, sin egen historie, sier han og forteller at tradisjonelle japanske tegninger er blant hans hovedinspirasjonskilder.
- Det har en balanse mellom det tomme og det fulle som jeg liker.
Har ingen misjon
Lidenskapen for dyr og sjeldne arter er tydelig, både i intervjuet og i foredraget etterpå. Et eksempel er da han jaktet i tre år på bilder av den etiopiske ulven. Han har fotografert moskuser på Dovrefjell, svaner i Hokkaido og reinsdyr på Kamtsjatka. Og det han beskriver som et av hans livs største øyeblikk, var da han møtte en flokk hvite ulver etter lang tids jakt. I videoopptaket han viser for en fullsatt sal under foredraget, hører man Munier nærmest gråte av begeistring mens ulvene stormer mot kameraet.
Munier forteller at han ikke forstår Norges manglende aksept av ulven. Men på spørsmål om han har en misjon med sine bilder, om han ønsker å forandre noe, svarer han tvilende.
- Jeg vil gjerne si ja, men for å være ærlig...kanskje mine bilder hjelper, men det er ikke...altså det er mitt liv og jeg tar bilder for meg. Jeg har vært aktiv i bevaringsarbeid sammen med min far som er biolog. Men det kan ikke sammenlignes med fotografi, det er veldig hardt arbeid.
- Men hvis bildene kan hjelpe, så er det fint.
Munier forlater landet allerede dagen etter intervjuet og foredraget. Men han blir ikke borte lenge. Allerede i juni venter neste Norgesbesøk - en ekspedisjon til Svalbard for å fotografere sjøisen.
Se flere bilder på www.vincentmunier.com
Christine Tolpinrud
Vincent Munier på Norsk NaturfotoFestival
Vincent Munier
Vincent Munier
Vincent Munier
Vincent Munier