Utstillingsinfo
- Periode15.06.14 - 14.09.14
- StedPreus museum, Horten
Stjernehimmelen er alltid noe som har fasinert mennesker. Vi har alltid betraktet himmelen, og vi har undret oss. Astronomi, det vitenskapelige studiet av himmellegemer og fenomener utenfor jordens atmosfære, er en av våre eldste vitenskaper. På 1600-tallet med utviklingen av teleskopet utviklet astronomi seg til en moderne vitenskap.
- Da det franske vitenskapsakademiet diskuterte om de skulle interessere seg for Daguerres oppfinnelse – fotografiet – for 175 år siden, var det muligheten for å kunne dokumentere stjernene og månen ved hjelp av fotografi som ble det utslagsgivende. Med fotografiets oppfinnelse, fikk astronomene en kjemisk prosess som kunne avtegne det mylder av himmellegemer og hendelser de så. Fotografiet førte til en revolusjon innen astronomien og dermed kunnskap om verdensrommet, skriver Preus museum i en pressemelding.
Siden den gang har selvfølgelig teknologien utviklet seg voldsomt. Himmellegemer er ikke bare detaljerte i synlig lys, men i en hel rekke forskjellige bølgelengder som gir lys vi ikke kan se, fra røntgenstråler til radiobølger.
- Vi har også fått en utvikling som har gått fra jordbaserte teleskopfotografier, til digitale fotografier ved satellitter og romstasjoner. Dette har gjort det mulig å vende blikket tilbake på oss selv og se denne fantastiske lille blå planeten, jorden, som går i bane rundt den forholdsvis lille gule stjernen, solen. Resultatet blir at vi lærer mer og mer om vår plass i solsystemet, og spesielt vår plass i selveste universet.
Utstillingen er kuratert av Jay Belloli for California/International Arts Foundation, Los Angeles.
Kilde: Pressemelding
2007 (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)
An infrared image from NASA's Spitzer Space Telescope shows the Helix nebula. The white dwarf star is visible as a tiny white dot in the center of the picture. The red color in the middle of the eye denotes the final layers of gas blown out when the original star, that created the nebula, died.
Lambda Print (South African Astronomical Observatory)
Astronomen David Gill klarte, med hjelp av en lokal fotograf med en portrettlinse, å avbilde kometen og samtidig ta noen av historiens første astronomiske bilder. Det store antallet stjerner synlig på negativene, ledet direkte til tanken om et stort, internasjonalt samarbeid for å kartlegge hele stjernehimmelen fotografisk, Carte du Ciel-programmet, som ble startet opp i 1887 og varte i nærmere 100 år. David Gill var direktør ved det britiske Royal Observatory, Cape of Good Hope og «Her Majesty's Astronomer at the Cape» i årene 1879-1907.