Wall of fame: Edward Steichen (1879-1973)

På Wall of Fame på Preus museum har man nå anledning til å se fotografier av Edward Steichen. I den anledning har vi gjort et kort email-intervju med kurator Hanne Holm-Johnsen ved Preus museum.

Edward Steichen har hatt stor betydning for fotohistorien. På hvilken måte?

- For Edward Steichen var det ingen motsetning mellom den kunstneriske og den kommersielle aktiviteten han drev. Han plasserte de kunstneriske bildene sine i reklamesammenhenger og stilte ut reklamebilder som kunst. Han ble en av dem som sterkest bidro til å bygge ned forskjellene mellom høy- og lavkulturelle fenomener i sin generasjon; ikke som noe tilfeldig innfall, men som et uttrykk for en ideologisk posisjon.

- Steichen hadde i 1902-06 et nært samarbeide med Alfred Stieglitz om dannelsen av Photo-Secession i 1902, Camera Work i 1903 og i 1905 Galleri 291. Fra 1906 var Steichen tilbake i Paris og frem til 1914 var han en viktig formidler av nye trender i samtidskunsten gjennom galleriet.

- Steichen bosatte seg på ny i New York i 1923 og ble samme år sjefsfotograf for Condé Nast hvor han hovedsakelig arbeidet for Vogue og Vanity Fair med å fotografere celebriteter. På 1920- og 30-tallet skal han ha vært den best betalte fotograf i verden.

Hvordan vil du beskrive Steichen som fotograf?

- Steichens begynnelse er piktorialistisk: Han kjøpte sitt første kamera 16 år gammel. 1895-1898 var han litografilærling og studerte maleri på fritiden. Samtidig lærte han det fotografiske håndverket på egenhånd gjennom prøving og feiling. I maleriet søkte han seg mot det stemningsmettede, og begynte å fotografere de samme motivene for å oppnå de billedmessige effektene som han søkte i maleriene. Impulser til å utvikle et fotografi på premissene til det samtidige maleriet fikk han gjennom å se og lese i Camera Notes, som ble redigert av Alfred Stieglitz. Her fant han fotografer som jobbet innenfor piktorialismen – det vil si fotografi som tilstrebet samme type estetikk som man fant i samtidens stemningsmettede maleri.

- I senere år: I 1921 sluttet Steichen å male, brant de arbeidene han hadde i sitt eie og viet seg på ny til fotografering. Den påfallende bildegeometrien i Steichens arbeider fra 20-tallet og i hans reklame- og motefotografier er knyttet til et inngående studie av forholdet mellom flate, form og geometri. Han blir altså «streigt» modernist, men komponerer nøye sine bilder.

Steichen var også kurator og direktør ved fotoavdelingen på MOMA. Kan du fortelle litt om jobben han gjorde for fotografiet og den mest kjente utstillingen han kuraterte: «Family of man»?

- I 1947 ble Steichen utnevnt til direktør for MOMAs avdeling for fotografi, en stilling han satt i frem til 1962. Utstillingsmediet ble i hans hender et verktøy for massekommunikasjon. Steichens mesterverk som kurator var "Family of Man" som ble åpnet i 1955 og senere vist verden over for et publikum på rundt 9 millioner mennesker. Utstillingen ble også vist i Norge ved Kunstindustrimuseet i Oslo i 1957.

- Min påstand er at denne utstillingen fikk stor betydning for norsk fotografi som pådriver: Leif Preus så utstillingen som nyetablert fotograf og ble stor beundrer av Steichen livet ut, både når det gjaldt som fotograf, som forteller og som samler/kurator ble han en inspirator.

- Dessuten kan utstillingen i Kunstindustimuseet vært inspirasjonen til utstilling i Galleri KB i 1958 med Kjell Sten Tollefsen, Ivar Øiesvold og Bjørn Winsnes, 1960 i Oslo Kunstforening med Kåre Kivijärvi, 2 medstudenter fra skolen i Essen og Otto Steinert (deres lærer), 1962 World Press Photo på Kunstnernes Hus og etter hvert en langsom aksept av det etablerte kunstmiljøet for at foto også kunne være kunst, som i siste instans førte til Kivijärvi på Høstutstillingen i 1971.

Hvordan vil du beskrive Steichen-utstillingen på Preus museum?

- I Steichen utstillingen på Wall of Fame viser vi et lite utvalg på 16 bilder fra hans livsverk: fra Piktorialsme i 1902-20-tallet til Hellcat Goes Thundering off the Deck, fra 1943.

- Det er et utvalg portretter, noen av hans sene blomsterbilder og et utvalg heliogravyrer som ikke har vært vist før fra portfolien The early years 1900-27, utgitt 1982 med bl.a. Flatiron, New York fra 1904 og andre.

Utstillingen henger til og med 26. juli på Preus museum.