Wilse – Mitt Norge

Så er endelig historien om og (noen av) fotografiene til Anders Beer Wilse samlet mellom to permer. Det var på tide, om lag 115 år etter at han begynte å fotografere i Norge og 66 år etter sin død.

I år feirer vi fotografens 150 års-jubileum og seks institusjoner med tilknytning til Wilses bilder har gått sammen om et stort jubileum. Og altså ei bok. Den kom sent, men den kom usedvanlig godt. Jeg tipper at denne 350 siders etterlengtede mursteinen blir liggende under juletreet til alle med et snev av fotohistorisk interesse.

I mai 2013 kjørte vi på foto.no en artikkel om Anders Beer Wilse (1865-1949). Jeg anbefaler deg å lese denne først for å få et gløtt inn friluftsfotografen, markedsføreren, økonomen, foredragsholderen, hoff- og kjendis-fotografen, selfmade-mannen og sist men ikke minst, nasjonsbyggeren Wilse.

Boka om Wilse, «Mitt Norge», er i bokstavelig forstand blitt et forbilledlig verk, med korte, begripelige, faktaorienterte tekster - og mange, mange bilder i trykkteknisk høy kvalitet. Boka starter med en slags overordnet innholdsbeskrivelse, om Wilses bakgrunn og virke gjennom livet. Deretter følger vi gjennom hele boka en slags emnetematikk med tre sider tekst og så et representativt antall bilder fra disse emnene: Sjø, byen, vinter, barn, nord, portrett, Bergensbanen, sommer, kraft og kunst.
Denne tematikken er selvsagt ikke tilfeldig. Den er både et resultat av Wilses kanskje viktigste temaer som ble fotografert gjennom 50 år. Men det er også et resultat av skjebnen til hans store bildesamling etter hans bortgang.

I siste kapittel får vi den tragiske historien om et unikt arkiv som ble splittet, der originalmateriale ble brukt og slitt, om feillagring med påfølgende skade og om tap av bilder. Men det blir likevel en slags «happy end»: Siste del av kapittelet handler om det gode samarbeidet som førte til at arkivet etter Anders Beer Wilse den 2. desember 2014 ble tatt opp som del av Norges dokumentarv. Å bli tatt opp i den norske delen av UNESCOs verdensarvregister betyr at materialet vurderes som et særlig verdifullt kildedokument i norsk historie.

Seks institusjoner, alle med ansvar for viktige deler av arkivet etter Wilse, sto bak nominasjonen til Norges dokumentarv: Norsk Folkemuseum, Oslo Museum, Nasjonalbiblioteket, Norsk Teknisk Museum, Norsk Maritimt Museum og Preus museum.

Det er, som du forstår, disse seks institusjonene som har stått sammen om en bred markering av fotografens 150-årsjubileum i 2015. Denne boken representerer høydepunktet i denne felles innsatsen for å belyse Wilses betydning i jubileumsåret.

Tekstbidragene i de ulike kapitlene er innsiktsfullt skrevet av medarbeidere fra de seks institusjonene. De er bygget over samme lest, og bidrar til å gi leseren en god forståelse ikke bare om, men like viktig hvorfor bildene ble tatt, i hvilken samfunnsmessig sammenheng bildene ble tatt og følgelig også hvordan de bør tolkes i ettertid.

De ulike forfatterne i denne flotte boka, skal alle ha ros for sine bidrag. Her er ingen høytflyvende teoretisering. Tekstene er korte, interessante og begripelige for hvem som helst. Samlet gir boka nye og friske innsikter i Wilses bildearv og dens betydning både for den unge nasjonen som skulle finne sin identitet og for ettertiden. Dette er ei bok man blir klokere av.