Yr melder om stiv kuling, regnet kommer horisontalt i store mengder og den sjøsjuke landkrabben av en redaktør skal tilbringe flere timer om bord på en liten båt. Uslåelig kombinasjon.
Vi er på tur med Olympus til spennende natur på kysten av Sogn og Fjordane sammen med en rekke naturfotografer. Arrangementet er kalt "Go West and Test", og vi er her alle for å teste OM-D E-M1 Mark II under relativt ukontrollerte forhold.
På gowestandtest.no kan du se fotografene som var med og bilder vi tok på turen.
Når vi får invitasjoner til å bli med en produsent/leverandør på betalt tur, må vi alltid gjøre en redaksjonell vurdering av hva vi kan få ut av det. Vår vurdering var at vi kunne bruke denne anledningen til en diskusjon med fotografene om hva de syntes om systemet, i tillegg til at det aldri er feil å få tafse litt på spennende utstyr.
Jeg snakket med noen av fotografene på forhånd om forventninger til systemet. Den svaret jeg fikk oftest var en forsiktig, nysgjerrig skepsis, og naturligvis var det søkeren og brikkestørrelsen de var mest skeptiske til.
Fordeler med OM-D-kameraene
Vi fikk en gjennomgang av Olympus-ambassadør, Morten Hvaal, av de litt spesielle funksjonene i kameraet, funksjoner som er vanskelig eller umulig å implementere i speilreflekskameraer og som ofte er lettere med mindre bildebrikke, slik som bildestabilisatoren, mulighet for å ta bilde før du trykker ned utløseren, den vanvittige seriebildehastigheten, og ikke minst noen av nattfunksjonene.
Det spørsmålet de fleste fotografene stilte seg etterpå var i hvilken grad disse mulighetene ville veie opp for en forventet redusert bildekvalitet, og om kostnaden, både i penger og i tid for å lære nytt system ville være verdt det.
Testet kameraet i vill vestlandsnatur
Kameraene ble testet av oss alle sammen og som innledningen indikerer, var det værtettingen som ble utsatt for dem mest omfattende testingen. Vi var ute i båt i sjøsprøyt, på fottur på utsatte steder på kysten i kraftig regnvær og stiv kuling, og alt ble virkelig søkkvått. Alle kameraene klarte seg, bortsett fra det noen byttet objektiv på akkurat da det kom en brottsjø.
Etterpå tok jeg en ny prat med fotografene. Nå var holdningen at de var imponert over autofokusen, men at søkeren var veldig uvant. Har du brukt speilrefleks i 40 år, er det ikke bare-bare å bruke en elektronisk søker. Det var ingen av fotografene som ville si mye om bildekvaliteten, annet enn at de måtte se bildene på en skikkelig kalibrert skjerm før de uttalte seg.
Vi kjørte noen tester av høye iso-verdier, og generelt var det lite å utsette på kvaliteten på støyen, men man sitter igjen med lavere dynamikkomfang enn på et fullformatkamera, og på kontrastrike motiver kan det være lite gunstig. Flere av fotografene eksponerte konsekvent til høyre (i histogrammet), for å få mest mulig informasjon inn i bildet. Det var litt vanskeligere med lavere dynamikkomfang, men jeg fikk ingen av dem til å si at det var et problem. De var mye tydeligere på at det var uvant og at de ikke visste hvor mye de kunne overeksponere og fortsatt klare å hente inn detaljer.
Det er alltid inspirerende å være med på fototurer og se hvordan proffene jobber, selv med ukjent utstyr. De har et blikk som jeg bare kan drømme om, og ofte kan de vise fram imponerende bilder uten at jeg engang så hva de fotograferte da bildet ble tatt.
Avhenger av typen fotografering
Konklusjonen vi sammen kom til om dette utstyret var vel egentlig at det avhenger av hvordan du fotograferer og hvilke behov du har. Det finnes ikke noe kamerasystem som er best for alle. De fotografene som var avhengig av å presse de siste prosentene ut av kameraet, både når det kommer til dynamikk, støy, oppløsning og andre bildekvalitetskriterier var de minst positive i utgangspunktet.
Til gjengjeld var det fotografer der som trenger å fange en plutselig hendelse, og da er ProCapture-funksjonen uvurderlig. Hvis du ikke fotograferer motiver i rask bevegelse, vil bildestabilisatoren i stor grad gjøre opp for den mindre brikken, ved at du kan samle lys i lengre tid og dermed bruke lavere iso-verdier.
Autofokusen var det få som hadde noe å utsette på, og vi testet kameraet både på skarv, alker, havørn og andre lite samarbeidsvillige fugler. Men vi skal ikke stikke under en stol at det er mange innstillingsmuligheter, og det krever litt tilvenning å få den til å sitte skikkelig.
Litt overraskende tilbakemeldinger
Etter turen fikk alle fotografene låne med seg et kamera og noe optikk, for å teste hjemme. Jeg har snakket med noen av dem etter det, og en av fotografene, Kai Jensen, har lagt ut en bloggpost der har snakker litt om erfaringene sine. Har er litt mindre tilbakeholden nå, men vil fortsatt ikke være bastant i noen retning. Det er tydelig at han liker mye ved kameraet, men ikke føler seg helt trygg. Og det kan kanskje være oppsummeringen for de fleste fotografene.
Bloggposten til Kai finner du her.
Eirik Grønningsæter fikk låne kameraet før turen for å ta med på en reise til Svalbard, så han hadde litt mer erfaring. Han er i det store og hele svært entusiastisk. Ikke minst på filkvaliteten og autfokusen som gjør jobben sin i monn. Han kunne ønske seg et kamera som våknet raskere fra dvale, og påpeker at ISO-verdien kanskje ikke bør settes høyere enn 1600 uten at det er et svært bevisst valg. Det er heller ikke så mye rom for å beskjære bildene. Men hvis utsnittet er bra og ISO-verdien ikke går for høyt, er det imponerende gode bildefiler
Selv har jeg brukt MFT-systemet en del siden det kom for 9 år siden. Jeg har diskutert systemer, formater, brikkestørrelser og søkere med ganske mange opp gjennom årene, og mange av tilbakemeldingene denne gangen var som forventet. Det som overrasket var nok tilbakemeldingene på filkvaliteten (på lavere iso-verdier) og autofokusen. Dette er to områder der speilløse kameraer med små bildebrikker alltid har hatt utfordringer. Dag Røttereng sier «Det viktigste for meg, og det jeg var mest skeptisk til på forhånd, var filkvaliteten. Ville en så liten sensor matche de fine egenskapene jeg er vant til fra mine Nikon-kameraer? Jeg hadde med meg et D800 og tok sammenlignende opptak på stativ. Overraskelsen ble stor - jeg ser nesten ikke forskjell på skarphet og toneomfang på 200 iso blender 8. Toneomfang er noenlunde likt, men det må bemerkes at testmotivet ikke var særlig kontrastrikt eller krevende. Iso-egenskapene var som forventet ikke særlig gode, allerede ved 800 iso var Nikon D800 bedre, og det er heller ikke et kamera kjent for gode isoegenskaper. Med E-M1 MKll ville jeg bare i nødsfall gått høyere enn 1600 iso».
Hensikten med turen, fra Olympus sin side, var først og fremst å få profesjonelle fotografer til å prøve systemet. Mange fotografer har ikke tenkt tanken på å bruke speilløse kameraer og langt mindre et kamera med såpass liten bildebrikke. Det er mange som ikke kjenner til MFT-systemet eller de egenskapene det har. Så dette var en hyggelig måte for fotografene å få prøvd noe nytt på en skikkelig måte. Olympus var klare på at de ikke hadde ambisjoner om at noen av fotografene skulle skifte system på grunn av denne turen, men ser verdien i at flere får erfaring og vet hva de velger eller velger bort.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Vi er på tur med Olympus til spennende natur på kysten av Sogn og Fjordane sammen med en rekke naturfotografer. Arrangementet er kalt "Go West and Test", og vi er her alle for å teste OM-D E-M1 Mark II under relativt ukontrollerte forhold.
På gowestandtest.no kan du se fotografene som var med og bilder vi tok på turen.
Når vi får invitasjoner til å bli med en produsent/leverandør på betalt tur, må vi alltid gjøre en redaksjonell vurdering av hva vi kan få ut av det. Vår vurdering var at vi kunne bruke denne anledningen til en diskusjon med fotografene om hva de syntes om systemet, i tillegg til at det aldri er feil å få tafse litt på spennende utstyr.
Jeg snakket med noen av fotografene på forhånd om forventninger til systemet. Den svaret jeg fikk oftest var en forsiktig, nysgjerrig skepsis, og naturligvis var det søkeren og brikkestørrelsen de var mest skeptiske til.
Fordeler med OM-D-kameraene
Vi fikk en gjennomgang av Olympus-ambassadør, Morten Hvaal, av de litt spesielle funksjonene i kameraet, funksjoner som er vanskelig eller umulig å implementere i speilreflekskameraer og som ofte er lettere med mindre bildebrikke, slik som bildestabilisatoren, mulighet for å ta bilde før du trykker ned utløseren, den vanvittige seriebildehastigheten, og ikke minst noen av nattfunksjonene.
Det spørsmålet de fleste fotografene stilte seg etterpå var i hvilken grad disse mulighetene ville veie opp for en forventet redusert bildekvalitet, og om kostnaden, både i penger og i tid for å lære nytt system ville være verdt det.
Testet kameraet i vill vestlandsnatur
Kameraene ble testet av oss alle sammen og som innledningen indikerer, var det værtettingen som ble utsatt for dem mest omfattende testingen. Vi var ute i båt i sjøsprøyt, på fottur på utsatte steder på kysten i kraftig regnvær og stiv kuling, og alt ble virkelig søkkvått. Alle kameraene klarte seg, bortsett fra det noen byttet objektiv på akkurat da det kom en brottsjø.
Etterpå tok jeg en ny prat med fotografene. Nå var holdningen at de var imponert over autofokusen, men at søkeren var veldig uvant. Har du brukt speilrefleks i 40 år, er det ikke bare-bare å bruke en elektronisk søker. Det var ingen av fotografene som ville si mye om bildekvaliteten, annet enn at de måtte se bildene på en skikkelig kalibrert skjerm før de uttalte seg.
Vi kjørte noen tester av høye iso-verdier, og generelt var det lite å utsette på kvaliteten på støyen, men man sitter igjen med lavere dynamikkomfang enn på et fullformatkamera, og på kontrastrike motiver kan det være lite gunstig. Flere av fotografene eksponerte konsekvent til høyre (i histogrammet), for å få mest mulig informasjon inn i bildet. Det var litt vanskeligere med lavere dynamikkomfang, men jeg fikk ingen av dem til å si at det var et problem. De var mye tydeligere på at det var uvant og at de ikke visste hvor mye de kunne overeksponere og fortsatt klare å hente inn detaljer.
Det er alltid inspirerende å være med på fototurer og se hvordan proffene jobber, selv med ukjent utstyr. De har et blikk som jeg bare kan drømme om, og ofte kan de vise fram imponerende bilder uten at jeg engang så hva de fotograferte da bildet ble tatt.
Avhenger av typen fotografering
Konklusjonen vi sammen kom til om dette utstyret var vel egentlig at det avhenger av hvordan du fotograferer og hvilke behov du har. Det finnes ikke noe kamerasystem som er best for alle. De fotografene som var avhengig av å presse de siste prosentene ut av kameraet, både når det kommer til dynamikk, støy, oppløsning og andre bildekvalitetskriterier var de minst positive i utgangspunktet.
Til gjengjeld var det fotografer der som trenger å fange en plutselig hendelse, og da er ProCapture-funksjonen uvurderlig. Hvis du ikke fotograferer motiver i rask bevegelse, vil bildestabilisatoren i stor grad gjøre opp for den mindre brikken, ved at du kan samle lys i lengre tid og dermed bruke lavere iso-verdier.
Autofokusen var det få som hadde noe å utsette på, og vi testet kameraet både på skarv, alker, havørn og andre lite samarbeidsvillige fugler. Men vi skal ikke stikke under en stol at det er mange innstillingsmuligheter, og det krever litt tilvenning å få den til å sitte skikkelig.
Litt overraskende tilbakemeldinger
Etter turen fikk alle fotografene låne med seg et kamera og noe optikk, for å teste hjemme. Jeg har snakket med noen av dem etter det, og en av fotografene, Kai Jensen, har lagt ut en bloggpost der har snakker litt om erfaringene sine. Har er litt mindre tilbakeholden nå, men vil fortsatt ikke være bastant i noen retning. Det er tydelig at han liker mye ved kameraet, men ikke føler seg helt trygg. Og det kan kanskje være oppsummeringen for de fleste fotografene.
Bloggposten til Kai finner du her.
Eirik Grønningsæter fikk låne kameraet før turen for å ta med på en reise til Svalbard, så han hadde litt mer erfaring. Han er i det store og hele svært entusiastisk. Ikke minst på filkvaliteten og autfokusen som gjør jobben sin i monn. Han kunne ønske seg et kamera som våknet raskere fra dvale, og påpeker at ISO-verdien kanskje ikke bør settes høyere enn 1600 uten at det er et svært bevisst valg. Det er heller ikke så mye rom for å beskjære bildene. Men hvis utsnittet er bra og ISO-verdien ikke går for høyt, er det imponerende gode bildefiler
Selv har jeg brukt MFT-systemet en del siden det kom for 9 år siden. Jeg har diskutert systemer, formater, brikkestørrelser og søkere med ganske mange opp gjennom årene, og mange av tilbakemeldingene denne gangen var som forventet. Det som overrasket var nok tilbakemeldingene på filkvaliteten (på lavere iso-verdier) og autofokusen. Dette er to områder der speilløse kameraer med små bildebrikker alltid har hatt utfordringer. Dag Røttereng sier «Det viktigste for meg, og det jeg var mest skeptisk til på forhånd, var filkvaliteten. Ville en så liten sensor matche de fine egenskapene jeg er vant til fra mine Nikon-kameraer? Jeg hadde med meg et D800 og tok sammenlignende opptak på stativ. Overraskelsen ble stor - jeg ser nesten ikke forskjell på skarphet og toneomfang på 200 iso blender 8. Toneomfang er noenlunde likt, men det må bemerkes at testmotivet ikke var særlig kontrastrikt eller krevende. Iso-egenskapene var som forventet ikke særlig gode, allerede ved 800 iso var Nikon D800 bedre, og det er heller ikke et kamera kjent for gode isoegenskaper. Med E-M1 MKll ville jeg bare i nødsfall gått høyere enn 1600 iso».
Hensikten med turen, fra Olympus sin side, var først og fremst å få profesjonelle fotografer til å prøve systemet. Mange fotografer har ikke tenkt tanken på å bruke speilløse kameraer og langt mindre et kamera med såpass liten bildebrikke. Det er mange som ikke kjenner til MFT-systemet eller de egenskapene det har. Så dette var en hyggelig måte for fotografene å få prøvd noe nytt på en skikkelig måte. Olympus var klare på at de ikke hadde ambisjoner om at noen av fotografene skulle skifte system på grunn av denne turen, men ser verdien i at flere får erfaring og vet hva de velger eller velger bort.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Foto: Magnus Reneflot
Værtettingen på kameraene fikk prøvd seg.
Foto: Morten Hvaal
På tur med Olympus til Værlandet
Foto: Erik Faarlund
Vi tester Live Composite-funksjonen.
Kai Jensen
Gode fotografer ser motiver over alt, selv med ukjent utstyr.
Foto: Pål Hermansen
Dette var tøft for en landkrabbe
Foto: Johan Dirfors
Kameraet så ut ti å trives ganske godt, i hvert fall.