I denne artikkelen tar vi for oss en del spesifikasjoner som produsentene bruker i markedsføringen av kameraene sine. Noen av dem er ganske enkle, andre mer kompliserte. Noen brukes for å informere deg, andre for å forvirre deg. Noen kan leses direkte hvis du forstår betydningen av dem, andre må tolkes.
Det er med andre ord ikke noe enkelt landskap å navigere. Vi gjør her et forsøk på å oppklare disse begrepene, så du skjønner hva de dreier seg om.
Megapiksler
Dette er det vanligste tallet produsenten oppgir for et kamera. Det sier altså hvor mange millioner lysfølsomme punkter som brukes for å lage bildet.
Men det er ikke så enkelt. For det første er det tre forskjellige tall de kan operere med, og de bruker vanligvis det største og minst relevante, nemlig antall fysiske lysfølsomme punkter (piksler) som er på bildebrikken (sensoren). Det neste tallet er hvor mange piksler som faktisk brukes til å lage bildet. Det siste er hvor mange piksler et bilde tatt med kameraet faktisk består av. Det er ingen enorm forskjell på disse tallene, men hvis produsenten for eksempel oppgir 22,6 megapiksler, kan du trygt anta at 22 megapiksler er nærmere det du faktisk får i bildet.
Men mer vesentlig er kanskje hvor mange megapiksler du trenger. Det er ikke nødvendigvis slik at flere megapiksler alltid er bedre. Noen ganger vil du heller ha færre og større piksler. Men du får mer detaljer med flere piksler, og selv om du ikke skulle trenge alle, vil du kunne redusere antall piksler på en datamaskin senere, og likevel sitte igjen med flere og finere detaljer enn om bildet i utgangspunktet var tatt i den lavere oppløsningen.
Ulempen med mange piksler er at det kan gå utover dynamikkomfanget, men også at kameraet blir tregere og raskere fyller opp minnekort og harddisker.
Oppløsning på skjerm og søker
Dette er en litt morsom ting, for alle produsentene oppgir tre ganger så høyt tall som det reelle for disse verdiene. Så hvis du leser at søkeren har 3,55 millioner punkter, så betyr ikke det at det er 3,55 megapiksler i søkeren. Det betyr at det er mindre enn 1,2. I gamle dager, da søkere og skjermer hadde latterlig lav oppløsning – så lav at de nesten ikke turte å fortelle om det, var det en luring på markedsavdelingen som kom på at hvert bildepunkt i søkere og skjermer består av ett rødt, ett grønt og ett blått punkt. Dermed tredoblet de tallet, og alt så mye bedre ut. Det er ikke gjort for å informere deg, men et typisk eksempel på villedende markedsføring.
Likevel syntes andre markedsavdelinger at dette var så lurt, og for at ikke deres skjermer og søkere skulle se mye dårligere ut, begynte alle med dette. Og slik har det vært siden. Så hvis du vil vite den faktiske oppløsningen på en skjerm eller søker i kameraet. Ta tallet produsenten oppgir, og del på tre.
Bildestabilisator
Bildestabilisatorer finnes i tre ulike typer: Optisk, som ligger i objektivet og flytter på ett eller flere linseelementer, mekanisk som ligger i kamerahuset og flytter på bildebrikken, eller digital, som kan justere bildet opp og ned for å gi jevnere videoopptak.
Produsentene har blitt flinkere til å si hva som er digital og hva som er mekanisk stabilisering, men noen ganger har de gitt stabilisatoren fancy navn som gjør at det ikke er så lett å avgjøre bestandig.
Effekten på en bildestabilisator oppgis ofte som opptil et visst antall trinn, eller for eksempel 5 trinn bildestabilisering. Det betyr at du skal kunne håndholde kameraet inntil 5 blendertrinn (32 ganger) lengre enn uten stabilisering. Den faktiske effekten avhenger av brukeren, situasjonen, bildevinkelen på objektivet og en rekke andre faktorer. Men heldigvis er denne verdien underlagt standardisert testing, slik at alle produsentene kommer fram til tallet på samme måte, og det bør derfor være sammenliknbart.
Noen produsenter har både objektiver og kameraer med stabilisering, og disse kan da ofte jobbe sammen. Gjør de det får du bedre stabilisering. Ofte vil produsentene oppgi det høyeste tallet man kan få med kombinasjon av disse stabilisatorene. Hvis man ikke kan bruke stabilisatorer som jobber sammen, vil man typisk få et halvt til et helt trinn lavere effekt.
Værtetting
Hvis du spør en produsent eller forhandler om kameraet er værtettet, vil du nesten alltid får svaret ja. Men hva betyr det? Det er det nesten ingen som vet, og værtetting brukes oftere som en markedsføringsgimmick enn som en reell beskyttelse.
I utgangspunktet kan du gå ut fra at jo dyrere kameraet er, desto bedre er det værbeskyttet. Noen produsenter er veldig tydelige på hvilke modeller som er værtettet og da stemmer det normalt at de er det. Husk at for at værtettingen skal være verdt noe, må du ha et værtettet objektiv på.
Batterikapasitet
Eller hvor mange bilder du kan ta før batteriet er tomt og må lades opp igjen. Dette har det blitt standardiserte tester på, så alle produsentene bruker samme metode for å komme fram til tallene for sine kameraer.
Men testen er ikke nødvendigvis så veldig lik slik du bruker kameraet, så det er ikke sikkert at det sier så mye om hvor mange bilder du får ut av det. De fleste rapporterer at de får langt flere bilder ut av batteriet enn det offisielle tallet fra produsenten. Så dette er et unntak fra oppblåst markedsføring.
Trådløs tilkobling
Så godt som alle kameraer i dag har wi-fi innebygd, så du kan koble telefon eller nettbrett til kameraet for å fjernstyre det eller overføre bilder. Mange kameraer har også Bluetooth, som gjør at du kan vekke kameraets wi-fi-tilkobling også når kameraet er avslått, for å sjekke bildene eller overføre. Noen produsenter lar deg også overføre bilder i lav oppløsning over Bluetooth. Det er ofte det enkleste når du kjapt skal ha et bilde opp på sosiale medier, og ikke trenger det i full kvalitet. Det er ikke så lett å lese ut fra spesifikasjoner, hvem som lar deg overføre bilder over Bluetooth, og hvem som ikke gjør det. I skrivende stund er det bare Nikon som lar deg overføre bilder over Bluetooth.
Noen kameraer har NFC. Den brukes kun for å lette tilkoblingen til wi-fi. Ikke for overføring av data.
Mekanisk lukker
Foran bildebrikken på de fleste systemkameraer ligger det en mekanisk lukker. Dette er et lynraskt presisjonsinstrument som bestemmer hvor lenge lys skal slippe inn på bildebrikken. Den består normalt av to liggende «gardiner». Når den nedre gardinen faller ned åpnes det for lys inn på bildebrikken. Når den øverste faller ned. Lukkes det for lys. Så løftes begge gardinene opp igjen, og det er klart for et nytt bilde.
På moderne kameraer kan man også bruke en elektronisk lukker. Den er lydløs, går ikke i stykker, og kan gi kortere lukkertider. Der en mekanisk lukker stopper på 1/4000s eller 1/8000s, kan du få lukkertider helt ned i 1/32000s med elektronisk lukker.
I noen tilfeller, når du fotograferer i kunstig lys som ikke er kontinuerlig, vil du, med elektronisk lukker, kunne få rare strier eller skygger på langs av bildet. Med nye kameraer er dette et svært sjeldent fenomen.
Vekt
Vekten på kameraet kan oppgis på to måter, enten kun kamerahuset, eller kamerahus med minnekort og batteri. Det første er ikke så veldig interessant, siden du ikke får brukt det uten minnekort og batteri. Husk også at et objektiv fort kan veie like mye som kamerahuset, så hvis du bærer med det noen objektiver, betyr vekten på selve kameraet mindre enn vekten av objektivene.
Autofokus
Produsentene skryter ofte av lynrask autofokus. Men hva betyr egentlig det? I utgangspunktet er det to ulike typer fokus. Den ene er for stillestående motiver, der du låser fokusen, og tar bildet. Det er den vanlige metoden. Om den går unna på 5 hundredeler av et sekund, eller om du må vente 8 hundredeler har veldig sjelden noe å si. Likevel er det tall for dette produsenten oppgir. Den andre typen er følgefokus. Hvis du skal ta bilde av et motiv i rask bevegelse. Hvor godt klarer kameraet å følge det. Her er det umulig å sette noen tall på ytelsen, og det kan være derfor det ikke trekkes fram på samme måte, men dette er en mye mer krevende øvelse, og det er i stor grad de dyrere kameramodellene som klarer brasene godt på det området.
Du bør altså ikke se deg blind på tall for autofokushastighet. Alle kameraer vil oppgi at de har følgefokus for bevegelige motiver, men de rimeligste modellene klarer sjelden slikt bra nok til at du ønsker å bruke funksjonen.
Hva med objektivene
Dette var en artikkel om spesifikasjonene du finner i kameraet. Objektivene har sin egen terminologi, avhengig av produsent, men det blir til en annen artikkel.
Det er med andre ord ikke noe enkelt landskap å navigere. Vi gjør her et forsøk på å oppklare disse begrepene, så du skjønner hva de dreier seg om.
Megapiksler
Dette er det vanligste tallet produsenten oppgir for et kamera. Det sier altså hvor mange millioner lysfølsomme punkter som brukes for å lage bildet.
Men det er ikke så enkelt. For det første er det tre forskjellige tall de kan operere med, og de bruker vanligvis det største og minst relevante, nemlig antall fysiske lysfølsomme punkter (piksler) som er på bildebrikken (sensoren). Det neste tallet er hvor mange piksler som faktisk brukes til å lage bildet. Det siste er hvor mange piksler et bilde tatt med kameraet faktisk består av. Det er ingen enorm forskjell på disse tallene, men hvis produsenten for eksempel oppgir 22,6 megapiksler, kan du trygt anta at 22 megapiksler er nærmere det du faktisk får i bildet.
Men mer vesentlig er kanskje hvor mange megapiksler du trenger. Det er ikke nødvendigvis slik at flere megapiksler alltid er bedre. Noen ganger vil du heller ha færre og større piksler. Men du får mer detaljer med flere piksler, og selv om du ikke skulle trenge alle, vil du kunne redusere antall piksler på en datamaskin senere, og likevel sitte igjen med flere og finere detaljer enn om bildet i utgangspunktet var tatt i den lavere oppløsningen.
Ulempen med mange piksler er at det kan gå utover dynamikkomfanget, men også at kameraet blir tregere og raskere fyller opp minnekort og harddisker.
Oppløsning på skjerm og søker
Dette er en litt morsom ting, for alle produsentene oppgir tre ganger så høyt tall som det reelle for disse verdiene. Så hvis du leser at søkeren har 3,55 millioner punkter, så betyr ikke det at det er 3,55 megapiksler i søkeren. Det betyr at det er mindre enn 1,2. I gamle dager, da søkere og skjermer hadde latterlig lav oppløsning – så lav at de nesten ikke turte å fortelle om det, var det en luring på markedsavdelingen som kom på at hvert bildepunkt i søkere og skjermer består av ett rødt, ett grønt og ett blått punkt. Dermed tredoblet de tallet, og alt så mye bedre ut. Det er ikke gjort for å informere deg, men et typisk eksempel på villedende markedsføring.
Likevel syntes andre markedsavdelinger at dette var så lurt, og for at ikke deres skjermer og søkere skulle se mye dårligere ut, begynte alle med dette. Og slik har det vært siden. Så hvis du vil vite den faktiske oppløsningen på en skjerm eller søker i kameraet. Ta tallet produsenten oppgir, og del på tre.
Bildestabilisator
Bildestabilisatorer finnes i tre ulike typer: Optisk, som ligger i objektivet og flytter på ett eller flere linseelementer, mekanisk som ligger i kamerahuset og flytter på bildebrikken, eller digital, som kan justere bildet opp og ned for å gi jevnere videoopptak.
Produsentene har blitt flinkere til å si hva som er digital og hva som er mekanisk stabilisering, men noen ganger har de gitt stabilisatoren fancy navn som gjør at det ikke er så lett å avgjøre bestandig.
Effekten på en bildestabilisator oppgis ofte som opptil et visst antall trinn, eller for eksempel 5 trinn bildestabilisering. Det betyr at du skal kunne håndholde kameraet inntil 5 blendertrinn (32 ganger) lengre enn uten stabilisering. Den faktiske effekten avhenger av brukeren, situasjonen, bildevinkelen på objektivet og en rekke andre faktorer. Men heldigvis er denne verdien underlagt standardisert testing, slik at alle produsentene kommer fram til tallet på samme måte, og det bør derfor være sammenliknbart.
Noen produsenter har både objektiver og kameraer med stabilisering, og disse kan da ofte jobbe sammen. Gjør de det får du bedre stabilisering. Ofte vil produsentene oppgi det høyeste tallet man kan få med kombinasjon av disse stabilisatorene. Hvis man ikke kan bruke stabilisatorer som jobber sammen, vil man typisk få et halvt til et helt trinn lavere effekt.
Værtetting
Hvis du spør en produsent eller forhandler om kameraet er værtettet, vil du nesten alltid får svaret ja. Men hva betyr det? Det er det nesten ingen som vet, og værtetting brukes oftere som en markedsføringsgimmick enn som en reell beskyttelse.
I utgangspunktet kan du gå ut fra at jo dyrere kameraet er, desto bedre er det værbeskyttet. Noen produsenter er veldig tydelige på hvilke modeller som er værtettet og da stemmer det normalt at de er det. Husk at for at værtettingen skal være verdt noe, må du ha et værtettet objektiv på.
Batterikapasitet
Eller hvor mange bilder du kan ta før batteriet er tomt og må lades opp igjen. Dette har det blitt standardiserte tester på, så alle produsentene bruker samme metode for å komme fram til tallene for sine kameraer.
Men testen er ikke nødvendigvis så veldig lik slik du bruker kameraet, så det er ikke sikkert at det sier så mye om hvor mange bilder du får ut av det. De fleste rapporterer at de får langt flere bilder ut av batteriet enn det offisielle tallet fra produsenten. Så dette er et unntak fra oppblåst markedsføring.
Trådløs tilkobling
Så godt som alle kameraer i dag har wi-fi innebygd, så du kan koble telefon eller nettbrett til kameraet for å fjernstyre det eller overføre bilder. Mange kameraer har også Bluetooth, som gjør at du kan vekke kameraets wi-fi-tilkobling også når kameraet er avslått, for å sjekke bildene eller overføre. Noen produsenter lar deg også overføre bilder i lav oppløsning over Bluetooth. Det er ofte det enkleste når du kjapt skal ha et bilde opp på sosiale medier, og ikke trenger det i full kvalitet. Det er ikke så lett å lese ut fra spesifikasjoner, hvem som lar deg overføre bilder over Bluetooth, og hvem som ikke gjør det. I skrivende stund er det bare Nikon som lar deg overføre bilder over Bluetooth.
Noen kameraer har NFC. Den brukes kun for å lette tilkoblingen til wi-fi. Ikke for overføring av data.
Mekanisk lukker
Foran bildebrikken på de fleste systemkameraer ligger det en mekanisk lukker. Dette er et lynraskt presisjonsinstrument som bestemmer hvor lenge lys skal slippe inn på bildebrikken. Den består normalt av to liggende «gardiner». Når den nedre gardinen faller ned åpnes det for lys inn på bildebrikken. Når den øverste faller ned. Lukkes det for lys. Så løftes begge gardinene opp igjen, og det er klart for et nytt bilde.
På moderne kameraer kan man også bruke en elektronisk lukker. Den er lydløs, går ikke i stykker, og kan gi kortere lukkertider. Der en mekanisk lukker stopper på 1/4000s eller 1/8000s, kan du få lukkertider helt ned i 1/32000s med elektronisk lukker.
I noen tilfeller, når du fotograferer i kunstig lys som ikke er kontinuerlig, vil du, med elektronisk lukker, kunne få rare strier eller skygger på langs av bildet. Med nye kameraer er dette et svært sjeldent fenomen.
Vekt
Vekten på kameraet kan oppgis på to måter, enten kun kamerahuset, eller kamerahus med minnekort og batteri. Det første er ikke så veldig interessant, siden du ikke får brukt det uten minnekort og batteri. Husk også at et objektiv fort kan veie like mye som kamerahuset, så hvis du bærer med det noen objektiver, betyr vekten på selve kameraet mindre enn vekten av objektivene.
Autofokus
Produsentene skryter ofte av lynrask autofokus. Men hva betyr egentlig det? I utgangspunktet er det to ulike typer fokus. Den ene er for stillestående motiver, der du låser fokusen, og tar bildet. Det er den vanlige metoden. Om den går unna på 5 hundredeler av et sekund, eller om du må vente 8 hundredeler har veldig sjelden noe å si. Likevel er det tall for dette produsenten oppgir. Den andre typen er følgefokus. Hvis du skal ta bilde av et motiv i rask bevegelse. Hvor godt klarer kameraet å følge det. Her er det umulig å sette noen tall på ytelsen, og det kan være derfor det ikke trekkes fram på samme måte, men dette er en mye mer krevende øvelse, og det er i stor grad de dyrere kameramodellene som klarer brasene godt på det området.
Du bør altså ikke se deg blind på tall for autofokushastighet. Alle kameraer vil oppgi at de har følgefokus for bevegelige motiver, men de rimeligste modellene klarer sjelden slikt bra nok til at du ønsker å bruke funksjonen.
Hva med objektivene
Dette var en artikkel om spesifikasjonene du finner i kameraet. Objektivene har sin egen terminologi, avhengig av produsent, men det blir til en annen artikkel.
Mekanisk bildestabilisator
Værtetting i kameraer: Her fra Nikon D850
Mekanisk lukker.